Kommunikasjon og gruppekohesjon i topphåndball : En kvalitativ studie av hvordan kommunikasjon påvirker opplevelsen av gruppekohesjon i topphåndballag, som har målsetting om opprykk eller å unngå nedrykk

Abstract

Målet mitt med denne undersøkelsen er å se på hvordan effektiv kommunikasjon påvirker opplevelsen av gruppekohesjonen i topphåndballag som har målsetting om å rykke opp eller unngå nedrykk. I teorikapittelet presenterer jeg teori knyttet til effektiv kommunikasjon og gruppekohesjon. Videre har jeg en gjennomgang av tidligere forskning innenfor området kommunikasjon og gruppekohesjon. Samt sammenhengen mellom effektiv kommunikasjon og gruppekohesjon. I den tidligere forskningen av kommunikasjon har det vært ulik bruk av spørreskjema, observasjon, fokusgrupper og kvalitative intervjuer. I forskning relatert til gruppekohesjon og sammenhengen mellom kommunikasjon og gruppekohesjon, er det stort sett kvantitativ metode som er benyttet ved undersøkelse. I min undersøkelse har jeg derimot valgt å benytte kvalitativ metode, ved bruk av intervju. Jeg har intervjuet fire utøvere og en trener i to klubber, hvor en klubb har som målsetting om å unngå nedrykk og en klubb har som mål å rykke opp. Analysen av datamaterialet viste at bevisstheten rundt verbal og ikke-verbal kommunikasjon er den store kontrasten mellom nedrykk- og opprykksklubben. Det er kun en av utøverinformantene i nedrykksklubben som beviselig har refleksjon rundt egen ikke-verbal kommunikasjon. Dette er en motsetning til opprykksklubben hvor alle utøverinformantene viser bevissthet rundt kommunikasjon. Fokuset de har på verbal og ikke-verbal kommunikasjon påvirker videre hvordan de to ulike lagene håndterer konflikter. Slik teorien og empirien viser, er det som skaper effektiv kommunikasjon bestående av både verbale og ikke-verbale elementer som påvirker gruppekohesjon. Faktorer som åpenhet og ærlighet, samt støtte, aksept og inkludering vil være med påvirke hvor effektiv kommunikasjonen er, og hvor høy grad av kohesjon det er i laget. I den grad opprykksklubben lykkes med effektiv kommunikasjon, samsvarer dette med teorien som hevder at faktorene for effektiv kommunikasjon påvirker opplevelsen av kohesjonen i laget. I den grad nedrykksklubben kommuniserer effektivt, vil dette påvirke tilfredsstillelse av kohesjon. Allikevel viser informantene tilfredsstillelse av kohesjon ved at de fortsatt ønsker å være i laget.