| dc.description.abstract | Avfall sektoren har fått større fokus de senere årene som en mulig kilde til å redusere miljøpåvirkninger, øke resurs gjenvinning samt effektivitet. Eu har nå forbudt deponering av organisk materiale for å redusere grunnvannsforurensning og klimagassutslipp. Alternative behandlings metoder har derfor blitt utredet og bygd for å dekke kravet om behandling av organisk avfall. Biogass produksjon fra anaerob forråtning er en av de behandlings metodene som har fått økt fokus de senere årene, og gjennom mange studier har vist seg å være en av de beste behandling metodene.
Biogass produksjon gir to sluttprodukter, biogass og biorest, som kan benyttes til å redusere forbruket av fossil energi samt kunstgjødsel. På grunn av dette kan biogass produksjon redusere miljøpåvirkninger fra flere sektorer som avfalls behandling, jordbruk samt fossilt intensive sektorer som transport.
Denne studien tar for seg ulike miljøpåvirkninger gjennom hele livssyklusen relatert til verdikjeden for organisk avfallsbehandling fra en rekke sektorer. Studien tar for seg organisk avfallsbehandling fra innsamling av organisk avfall substrat samt mulige bruks områder for biogass samt biorest. Modellen utviklet i SimaPro 8, for å gjennomføre denne LCA studien, er basert på prinsipper fra MFA metodikk.
Resultatene fra denne studien underbygger tidligere studier på området, som tilsier at biogass produksjon er en god strategi for å redusere miljøpåvirkninger fra blant annet avfallssektoren. Biogassproduksjon fører til reduserte utslipp for både klimagassutslipp (GWP) samt forbruk av fossile kilder (FDP). Resultatene fra denne studien peker mot økt gjenvinningsgrad av energi og muligheter for økt næringsgjenvinning i forhold til referanse situasjonen. Referansesituasjonen i Norge er forbrenning av organisk avfall, da med annen type avfall, hvor gjødselen fra jordbruket blir benyttet direkte til spredning uten annen behandling.
For andre miljøkategorier peker resultatene en annen retning. Menneskelig toksisitetspotensiale (HTP) har i denne studien vist til store økninger i alle biogass casene, både i forhold til substituerte produkter men i tillegg sammenlignet med alternativ behandling. Samme tendensen gjelder for forsurings potensial for landområder (TAP), men hvor forskjellen mellom referanse case og biogass produksjon er mindre og hvor biogass i enkelte sammen henger gir lavere påvirkning.
Hovedkonklusjonen er at biomasseproduksjon er fordelaktig for GWP og FDP. For GWP er fossil CO2 fra transport samt unngåtte utslipp den viktigste stressoren sammen med CH4 fra lagring av biorest samt etter behandling av biogass. N2O fra bruk av biorest som gjødsel er dent tredje største faktoren her. FDP er et resultat av uthenting av råolje til produksjon av drivstoff. HTP kommer hovedsakelig fra tungmetaller i bioresten anvendt som gjødsel, mens TAP kommer i all hovedsak (97 - 99%) fra NH3 fra spredning av biorest. | |
