| dc.description.abstract | BAKGRUNN: Brystkreftpasienter har behov for bedre oversikt over hva som skal skje med dem etter at de er ferdigbehandlet på sykehuset. I forbindelse med utskrivning og oppfølging kan informasjonen som gis være mangelfull. Den gir i mange tilfeller ikke god nok oversikt over hva som har skjedd i behandlingen og hva som skal skje i oppfølgingsfasen, noe som igjen kan medføre usikkerhet og utrygghet hos pasienten.
MÅL: Med utgangspunkt i brystkreftpasienters behov for bedre oversikt, vil vi i besvarelsen utlede og teste krav til et system kalt minHelsekalender . Systemet skal hjelpe pasienter med å få bedre oversikt over hva som har skjedd i behandlingen og hva som skal skje i oppfølgingsfasen.
METODE: I arbeidet med å finne krav til systemet har vi intervjuet pasienter behandlet for brystkreft om hvordan de har opplevd sin behandlingshverdag med særlig vekt på oppfølgingsfasen. Vi har benyttet scenarioer, prototyping og brukertesting i arbeidet med å finne systemkrav. Vi har brukt et stegvis design der vi har laget stadig nye versjoner av krav og prototype og testet dette sammen med brukerne.
I tillegg har vi gjort litteratursøk for å finne bakgrunnsinformasjon om utfordringene på området, og for å skaffe oss oversikt over eksisterende systemer. Til slutt har brukerne testet en ferdig prototype av systemet og sammenlignet det med dagens situasjon hvor de har opplysningene sine i en perm.
FUNN: Brystkreftpasienter har behov for bedre informasjon og oversikt over egen oppfølgingsplan. Det finnes anbefalinger for hva en oppfølgingsplan bør inneholde, og flere eksempler på systemer som gir pasienter tilgang til data om helse og behandling. Ingen av dem gir imidlertid noen samordnet oversikt over hva som har skjedd og hva som skal skje i oppfølgingen. Dette kan føre til fragmentert samhandling, feil forventninger, usikkerhet og utrygghet hos pasientene. Bruk av oppfølgingsplaner har liten eller ingen påvist effekt på utfallet av behandlingen. Allikevel viser forskning at både pasienter og helsetilbydere oppfatter det å ha en plan som positivt, og at bedre informasjon gjør at pasienten føler seg tryggere og i bedre stand til å være aktiv deltager i behandlingen.
KONKLUSJON: Med basis i pasienten har vi drevet brukernær kravutvikling og benyttet intervjuer, prototyping, eksisterende forskning og brukertesting for å utarbeide krav til et system kalt minHelsekalender . Vi har brukertestet en endelig versjon av prototypen på systemet og sammenlignet det med brukernes perm. Vi har vist at systemet gir pasientene bedre tilgang til informasjon om behandlingen og oppfølgingen sammenlignet med oversikten de hadde i permen sin fra før. Ut fra resultatene av testen kan vi også si at kravene vi har funnet er gyldige. | |
