| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg problemstillinger knyttet til bruk av flomsedimenter som prøvemedium, med utgangspunkt i Gudbrandsdalen som lokalitet. Flomsedimenter er antatt å reflektere geokjemien i et område da disse er dannet ved prosesser som forvitring, erosjon, transport og avsetting av bergarter og mineraler i nedslagsfeltet. Det eksisterer likevel en pågående diskusjon om flomsedimentene er representative da sammensetningen kan påvirkes av ulike fysiske og kjemiske prosesser. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse.
Det ble samlet inn prøver ved totalt ti prøvepunkter av flomsedimenter ved ulike dybder i forskjellige profiler. Dypeste prøve ble tatt ved omtrent 80 cm dybde. Det ble også samlet inn prøver av elvesedimenter og filterprøver av partikulært elvemateriale, hvor dette lot seg gjøre.
Prøvene ble tørket ved romtemperatur, i tørkeskap eller ved frysetørking avhengig av fuktinnhold. Sedimentene ble dekomponert med 9 mL 50 % v/v HNO3 i UltraCLAVE, mens filterprøvene ble dekomponert med 3 mL 50 % v/v HNO3. Alle prøvene ble analysert med HR-ICP-MS. Det ble også bestemt glødetap på et utvalg topprøver langs Gudbrandsdalslågen, samt nedover i én profil.
Sammensetningen til flomsedimentene og tilhørende elvesedimenter ble sammenlignet og det ble funnet en relativt lik sammensetning av hovedelementene; Fe, Al, Mg, Ca, Si, Na, K og Mn. På bakgrunn av disse resultatene kan det konkluderes med at flomsedimenter og elvesedimenter er et resultat av de samme sedimentkildene, og at flomsedimenter dermed er like representative for geokjemien som elvesedimenter.
Flomsedimentprofilene viste litt ulike trender mellom de forskjellige prøvepunktene, noe som indikerer bidrag fra ulike aktive sedimentkilder og forurensningskilder langs elva. Lagene nedover i en profil viste en forholdvis lik sammensetning mellom hovedelementene. Dette er mest sannsynlig et resultat av små endringer i bidrag fra sedimentkilder ved ulike flomepisoder.
Det ble ved flere prøvepunkt observert en nedgang i konsentrasjon av ulike sporelementer som Zn, Cu, Cr, Ni, Cd, Pb og As oppover i profilene. Dette var noe uventet da en økning i konsentrasjon ville vært forventet som følge av antropogene bidrag. Ved spesielt ett prøvepunkt ble det funnet antydninger til vertikal migrasjon av elementene Cd og Ni. Basert på dette kan det stilles spørsmål ved om de dyptliggende sedimentlagene kan benyttes til å bestemme naturlig bakgrunnsnivå ved det gitte prøvepunktet. Resultatene antyder også at valg av prøvepunkt vil være avgjørende for oppnådd resultat. | |
