| dc.description.abstract | Masteroppgavens hovedformål var å utvikle en beredskapsanalysemetodikk for landbaserte virksomheter. For å videreutvikle eksisterende beredskapsanalysemetodikken var det viktig å se på alle aspekter av rammeverket til beredskapsprosessen. Følgende steg ble definert i den nye metodikken:- item Definering av mål og krav- item Risikoanalyse- Planlegging av beredskapsanalyse- Beredskapsanalyse- Beredskapsplan- Implementering av planen- Kontinuerlig forbedring av beredskapenDefinering av mål og krav ble implementert som det første steget i beredskapsprosessen. For å oppnå vellykkede prosjekter er det viktig at bedriftene setter klare mål, og har gode regelverkskrav å følge. Dette er svært viktig for å kunne etablere en funksjonell beredskapsplan. Fagpersoner fra Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE), Petroleumstilsynet (Ptil) og Kunnskapsdepartementet(KD) ble intervjuet som et ledd i å studere regelverkets innvirkning på beredskapsprosessen. Det kan konkluderes med at regelverkskrav påvirker resultatene til beredskapsanalysen, og har en betydelig innvirkning på beredskapsprosessen. Det er derfor viktig at selskapene tilegner seg oversikt over kravene fra myndigheter, forskrifter og retningslinjer fra standarder. Når mål og krav er definert kan risikoanalysen påbegynnes. Resultatene fra risikoanalysen vil danne grunnlaget for beredskapsanalysen. Det er derfor viktig at analysene blir gjennomført grundig med fokus på identifikasjon av farer, barrierer, og årsak- og konsekvensanalyser. Beredskapsanalysen skal sikre sammenheng mellom risikoanalyse og beredskapsplan, vurdere om eksisterende organisatoriske og tekniske beredskapstiltak er tilstrekkelige, vurdere behov for ytterligere tiltak, gjennomgå definerte fare- og ulykkeshendelser(DFUer) samt ytelseskrav. Før beredskapsanalysen gjennomføres skal beredskapsfasene til de definerte fare og ulykkeshendelsene defineres. En viktig del av beredskapsanalysen er å etablere ledespørsmål for alle beredskapsfaser. De vil fungere som hjelpespørsmål som kan benyttes i diskusjonene. Denne øvelsen kan gjennomføres ved at deltakerne tar utgangspunkt i definerte fare- og ulykkeshendelsene. En arbeidsgruppe bestående av alle som har en konkret rolle i håndteringen av hendelsen drøfter seg gjennom fasene ved hjelp av ledespørsmålene.I beredskapsanalysen ble følgende beredskapsfaser definert : oppdage, varsle, bekjempe, lede, evakuere, redde og normalisere. Beredskapsfasene bekjempe, evakuere, og redde er inspirert fra offshore metodikken. Viktigheten av disse fasene bør vurderes da behovet for å bekjempe, redde, og evakuere også vil forekomme blant landbaserte virksomheter. Ledespørsmålene til beredskapsfasene er videreutviklet og er basert på resilience tankegangen. Resilience Engineering(RE) måler robustheten til en organisasjon ved å vurdere de fire egenskapene reagere, forutse, overvåke og lære. Resilience Engineering(RE) fokuserer både på ting som fungerer og går galt. Ledespørsmålene skal bidra til å styrke korrekte handlingsmønstre.Beredskapsplanen dekker alle stadier av en beredskapshendelse, fra oppdagelse til situasjonen er normalisert. Det bør gjøres en gjennomgang av beredskapsplanen for å vurdere om dens effektivitet er blitt svekket ved for eksempel skifte av personale, prosesser, materialer eller fasiliteter. Beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig.Metoden Resilience Analysis Grid(RAG) er implementert som et verktøy for å forbedre beredskapsanalysen og beredskapsplanen. Resilience Analysis Grid er en metode innenfor Resilience Engineering som måler robustheten til en organisasjon ved å vurdere de fire egenskapene til resilience. Resultatene fra RAG kan benyttes til å forbedre robustheten til organisasjonen. | nb_NO |
