Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBakken, Lars Eiriknb_NO
dc.contributor.authorNøvik, Håvarnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:50:39Z
dc.date.available2014-12-19T11:50:39Z
dc.date.created2013-09-09nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier646733nb_NO
dc.identifierntnudaim:9516nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/235106
dc.description.abstractEn trykkøkning vil gi gassreservoar økt produksjonsrate eller forlenget levetid, i noen tilfeller også begge deler. Subsea-kompresjon kan være et kostnadseffektivt alternativ til å installere kompresjonen ombord på et flytende produksjonsfartøy. Ved å kunne installere kompressoren direkte på brønnstrømmen istedenfor å installere separator, pumpe og kompressor blir anlegget betydelig mindre komplisert og dermed også mer driftssikkert. For at en kompressor skal kunne installeres direkte på brønnstrømmen må den for visse reservoarer håndtere noe væske i gass-strømmen, altså kreves de i slike tilfeller en våtgasskompressor.For å beregne ytelsen til en kompressor brukes blant annet temperaturer. Siden temperaturøkningen gjennom en våtgasskompressor ikke nødvendigvis er så stor, vil det være strenge krav til målenøyaktighet. I denne oppgaven er det presentert fem forskjellige teknologier som kan anvendes for å måle temperatur i våtgass. Det er konkludert med at termistorer vil være best egnet til målinger hvor gass- og væske fasen er i termisk likevekt, mens termoelementer vil være egnet for målinger hvor fasene ikke er i termisk likvekt.For forhold hvor det ikke er termisk likevekt må det opprettes rutiner for hvordan fasetemperaturene kan måles uavhengig av hverandre. Som en start i dette arbeidet er det i denne oppgaven prosjektert en testrigg som skal kunne teste ut forskjellige temperatursensorer og måleteknikker. Testriggen legger opp til å gi resultater som skal kunne brukes til å utbedre eksperimentene utført ved NTNUs testrigg for våtgasskompresjon.<> er en beregningsmodell som har vist seg å være tilfredsstillende for ytelsesberegninger av våtgasskompressorer. Modellen er implementert i Hysys under navnet <>. Denne oppgaven validere <> opp imot forventede resultater og en egenutviklet <>-implementasjon. Resultatene viser blant annet at <> vil falle tilbake på Schultz' metode for beregninger hvor polytropisk virkningsgrad ikke er kjent. Det kommer også klart frem at <> ikke er en implementert etter Huntingtons artikkel, slik som AspenTech hevder.God forståelse for hvordan våtgasskompresjon skiller seg fra kompresjon av tørrgass er viktig for å kunne utvikle et solid konsept for våtgasskompressorer. Det er undersøkt hvilken effekt tyngre hydrokarboner og endrede driftsforhold vil ha på kompresjonsbanen, da spesielt i forhold som ligger i våtgassområdet. Det er vist at selv små endringer av de tyngste hydrokarbonene (1% molfraksjon) vil endre kompresjonsforholdene mye, for visse forhold kan dette avgjøre om kompresjonen ligger i våtgass- eller tørrgassområdet. Det er også vist at volumet vil øke når væske går over til gass, dette gir problemer for flerstegsmaskiner hvor utløpstilstanden fra et steg må samsvare med innløpstilstanden til neste.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for energi- og prosessteknikknb_NO
dc.titleValidering av våtgassytelsenb_NO
dc.title.alternativeWet gas performance validationnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber123nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel