| dc.description.abstract | Vann i bergmassen er en stadig utfordring ved underjordsdrift. I tillegg til at vanninntrengning under driving reduserer inndriften og arbeidsmiljøet på stuff, kan lekkasjene også medføre senkning av grunnvannstanden rundt anlegget. Det er derfor viktig å utvikle sikre metoder for å redusere omfanget av vanninnlekkasje under driving. Strindheimtunnelen er en toløps veitunnel som går mellom Møllenberg og Strindheim i Trondheim. Tunnelen er 2,5 km lang, hvorav 2,1 km fjelltunnel, og ble åpnet for trafikk i 2014. Tunnelen ble drevet under svært krevende forhold, med stedvis tynn overdekning, verneverdig bebyggelse og en kvikkleiresone som krysset det vestlige påhuggsområdet. Prosjektet er derfor kjent som et av de mest krevende i Norge så langt. For å overholde de strenge tetthetskravene, ble det gjennomført systematisk forinjeksjon av tunnelen med svært vellykket resultat.
I forbindelse med planleggingen av et tunnelprosjekt, er det viktig at man kartlegger og vurderer risiko og sårbarhet knyttet til natur og samfunn i en tidlig fase. Både geologiske, hydrogeologiske og biologiske undersøkelser bør inngå i denne kartleggingen. For å kunne estimere konsekvensene av en tunnellekkasje, må man kjenne til både tilførselen og utstrømningen av grunnvann i området. Når konsekvensene av en lekkasje er vurdert, blir disse brukt som grunnlag til å fastsette tetthetskrav langs tunnelen. Det finnes i Norge en del eksempler på prosjekter der tunnellekkasjene har fått store konsekvenser for omgivelsene. Romeriksporten er kanskje det mest kjente eksempelet, der tunnellekkasjene forårsaket både setningsskader på bebyggelse og drenering av et skogstjern.
For å kontrollere vanninnstrømningen i bergmassen under og etter driving, kan man benytte seg av dreneringssystemer, forinjeksjon, etterinjeksjon eller vanntett betongutforing. Av disse er det forinjeksjon som har gitt best resultat med hensyn til kvalitet og økonomi. Parametere som er av avgjørende karakter for resultatet av forinjeksjonen er skjermgeometri, pumpeprosedyre og valg av injeksjonsmiddel. Injeksjonsdata fra Strindheimtunnelen har i denne oppgaven blitt presentert og analysert. Det har spesielt vært forsøkt å finne en sammenheng mellom injeksjonsforbruk og kartlagte Q-verdier. Samme type analyser har også blitt gjort for Frøyatunnelen, noe som gjorde det mulig å sammenligne resultatene. Resultatene fra Strindheimtunnelen viste at det ikke var noen direkte sammenheng mellom kartlagte Q-verdier og injeksjonsforbruk, men da hver av Q-parameterne ble analysert isolert, ble det likevel funnet sammenhenger med injeksjonsforbruket for flere av parameterne. Parameterne der det ble funnet en sammenheng var sprekkeparameterne RQD, Jn, Jr og Ja. Disse sammenhengene ble forsterket ved å se på forholdene mellom de ulike Q-parametrne. Det var imidlertid stor spredning i datasettene. Resultatene fra Strindheimtunnelen samsvarte med de som ble funnet for Frøyatunnelen, med noen få unntak.
Da mange av framtidens tunnelprosjekter kommer til å bli lagt i urbane strøk med svært strenge krav til innlekkasje, er det viktig at kunnskapen om forinjeksjon utvikles, da det i dag er flere prosesser man kan for lite om. Derfor vil videre forskning på området være vel investerte kroner. | |
