Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGrimstad, Gustav
dc.contributor.authorJakobsen, Sigurd Solberg
dc.date.accessioned2015-10-05T14:47:44Z
dc.date.available2015-10-05T14:47:44Z
dc.date.created2015-06-10
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:12939
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2349932
dc.description.abstractWinkler foreslo at kontakttrykket, p, i et punkt under et platefundament er proporsjonalt med setningen, s, i det samme punktet. Dette gir stivheten, k = p / s, av de lineært elastiske og innbyrdes uavhengige ekvivalente fjærer som representerer jorden under fundamentet i Winklers modell en modell som har vesentlige svakheter, og er forsøkt utbedret siden den ble introdusert. I henhold til Eurokode 7 kan rådgivende ingeniør, geoteknikk (RIG) i dag bestemme en fordeling av ekvivalente fjærer ved samvirkeanalyse for å gi rådgivende ingeniør, bygg (RIB) grunnlag for dimensjonering av fundamentplaten. Denne framgangsmåten skiller seg fra Winklers modell. Sammen med andre faktorer er fundamentets stivhet i forhold til jordens av stor betydning for samvirket, og dermed resultatet. Samvirkeanalysen kan utføres med ulike prosedyrer og regneverktøy; ved lav bæreevnemobilisering blant annet ved bruk av FPLATES og SPLATE, for hhv. fleksible og stive fundament. FPLATES gir en elementformulering for fundamentet og legger til grunn differensialligningen for bøyning av tynnplater, mens setningsberegningen utføres etter Janbu. SPLATE diskretiserer på sin side fundamentet som et nett av uendelig stive element, modellerer jorden som et homogent, elastisk halvrom som gitt i Boussinesqs basisløsning og omfordeler den elastiske trykkfordelingen basert på grenseverdier, som gir jorden en elastisk-perfekt plastisk oppførsel. Beregninger for et rektangulært fundament påkjent av en jevnt fordelt last bekrefter at den relative jord-fundament-stivhet for rektangulære fundament har den innvirkning på resultatet som etter teorien kunne forventes: et stivt fundament får større konsentrasjoner av kontakttrykk langs kanten, mens et fleksibelt fundament her får noe mindre trykkonsentrasjon. Dette gjenspeiles i fordelingen av fjærstivhet. Legges svar fra PLAXIS 3D, ved bruk av Hardening Soil-modellen, til grunn som en «fasit» vises både FPLATES og SPLATE å gi nokså gode resultat, med unntak av at PLAXIS 3D beregner noe større trykkonsentrasjon langs kanten, som trolig skyldes forskjell i programmenes antatte ruhet. Øvrige avvik i FPLATES og SPLATEs beregninger er trolig innenfor sikkerhetsmarginer som vil legges til grunn i forbindelse med RIBs dimensjonering. Virkningen av et varierende lastnivå er også undersøkt, men for det nokså begrensede intervall av lastendring som her forsøkes gis en forholdsvis uendret fjærstivhet på grunn av økningen i både kontakttrykket (telleren) og setningen (nevneren). Som en anbefaling for praktisk bestemmelse av fordelinger av fjærstivhet under platefundament ved lav bæreevnemobilisering anbefales bruk av FPLATES, selv for stive fundament, da dette programmet, i motsetning til SPLATE, åpner for nokså nøyaktig modellering av jorden, tar like liten CPU-tid og er i tillegg vist å kunne gi fornuftige svar. FPLATES presenterer også resultatet på en vel så hensiktsmessig måte som PLAXIS 3D.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk (2-årig), Geoteknikk
dc.titleEkvivalente jordfjærer for beregning av platefundament
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber103


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel