Show simple item record

dc.contributor.advisorHaavaldsen, Tore
dc.contributor.authorWaage, Haakon Lunøe
dc.contributor.authorLundby, Henning Øwre
dc.date.accessioned2015-10-05T14:47:20Z
dc.date.available2015-10-05T14:47:20Z
dc.date.created2015-06-08
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:13475
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2349840
dc.description.abstractHensikten med denne oppgaven har vært å vurdere den fremtidige markedssituasjonen for norsk treverk som bygningsmateriale. Analysen tar utgangspunkt i et omfattende litteraturstudie, 11 semistrukturerte intervjuer med nøkkelaktører i relevante næringer og et dokumentstudium. Målet har vært å identifisere hvorvidt et slikt marked kan utvikle seg og hvilken innflytelse myndighetene har for å påvirke situasjonen. Det er skilt mellom tre ulike målnivåer; strategisk, taktisk og operasjonelt. Bærekraftighet vurderes ut ifra en tre-pilars tankegang der miljømessige, økonomiske og sosiale faktorer er tatt høyde for. SKOG22-rapporten ble publisert i januar 2015 som et bredt, nasjonalt samarbeid mellom skog- og trenæringen og sentrale forsknings- og kompetansemiljøer. Der er det overordnede strategiske målet å firedoble verdiskapningen i skognæringen innen 2045. Relevante undermål er tatt med videre, og oppgaven belyser bygg som den viktigste og største sektoren. Tremekanisk industri står for ca. 70% av inntektene til en gjennomsnittlig skogeier i Norge. Derfor er hensikten med oppgaven å vurdere den fremtidige konkurranseevnen for norsk treverk som bygningsmateriale, som et tiltak for å løse dette overordnede strategiske målet. Fra resultatene kommer det frem at økt samspill i verdikjeden er essensielt for måloppnåelse. Skognæringen påvirkes av store endringer i etterspørsel og har utfordringer med å avvirke økt tilvekst. Samtidig står sub-optimal infrastruktur og dårlig bonitet i veien. Utenlandsk konkurranse og import øker mens den viktige papirindustrien opplever nedgangstider. Myndighetene har derfor gjort grep for å definere fremtidens strategier for den skogbaserte verdikjeden gjennom arbeidet med SKOG22. Bærekraft med hensyn til de tre pilarene står sentralt. På strategisk plan er det strukturelle endringer som må til. Eierstrukturen i skogen er fragmentert, og fjerning av gevinstbeskatning for skogeiere er nevnt som en sannsynlig respons for å skape et mer dynamisk marked og utnytte de ressursene som finnes. I tillegg nevnes oppgradering av skogsveinettet som særdeles nødvendig. På taktisk plan er det de tekniske forskriftene som står mest sentralt. Enkelte hevder at forskriftene henger etter med tanke på utvikling av fremtidsrettet bygging. Bygningers energibruk i driftsfase står svært sentralt, uten at materialbruk, transport og generelle livsløpsberegninger blir tatt hensyn til. De tekniske forskriftene er i en fase der endringer blir drøftet og sannsynlig implementert i en ny utgave i 2017. Problemområder og mulige endringer blir diskutert. På operasjonelt plan er det konkrete pilotprosjekter og forbildeprogrammer som understøtter satsningen. I tillegg er effektivisering av kommunikasjonsverktøy (IKT) og bedre dialog i tidligfase viktige stikkord. Det potensielle utvidede markedsvolumet for treverk som bygningsmateriale heller mot større konstruksjoner, da bygninger av mindre størrelse allerede domineres av treverk. Tre til åtte etasjes boligblokker, idrettshaller, omsorgs- og sykehjem, skoler, flyplassterminaler og broer blir nevnt som de mest aktuelle konstruksjonene for fremtidig bygging i tre. Offentlige anskaffere blir her nevnt som nøkkelaktører, der de foreslås å fremstå som krevende kunder for å bygge kunnskap og erfaring i en lite standardisert del av markedet. Generell heving av kunnskapsnivå gjennom utdanningsinstitusjoner, samt å tydelig øke innovasjonstakten og fremme forskning og utvikling (FoU) , er også viktige foreslåtte tiltak og satsningsområder. Oppgaven konkluderer med at økt konkurranseevne for norsk treverk som bygningsmateriale sannsynligvis er av større politisk interesse enn det har verdi for det private næringslivet. Investeringene og tiltakene som kreves vurderes til å være for store for at det endelige målet om firedoblet verdiskapning i skogindustrien innen 2045 kan synes å være reelt.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektledelse
dc.titleFremtidig konkurranseevne for norsk treverk som bygningsmateriale
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber79


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record