| dc.description.abstract | Begrepet ”Optimalisering av valget av systemløsninger for oppvarming av bygninger” avhenger av mange faktorer. I første omgang er det avhengig av byggkategori og størrelse på bygget. Videre avhenger det av byggets lokalisering, tilgang på ressurser og beliggenhet i terrenget. Valget avhenger også av byggherrens prioriteringer. Dette kan eksempelvis være økonomi, funksjonskrav, inneklimakrav, krav til energimerke, passivhusstandard eller energiklassifisering. I tillegg må oppvarmingssystemet holde seg innenfor kravene gitt i de byggetekniske forskriftene. Nylig ble miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR innført i Norge. BREEAM-NOR har til hensikt å rydde opp i jungelen av krav og forskrifter, ved å samle alt på et sted. I denne masteroppgaven er BREEAM-NOR evaluert opp mot andre internasjonale energiklassifiseringssystemer. I tillegg til energi, omhandler BREEAM-NOR områdene helse og komfort, ledelse, transport, arealplan og økologi, materialer, avfall, vann og forurensning. Manualen fungerer som en veiledning til hele byggeprosjektet, der målet er at det skal være lønnsomt å bygge grønt. I arbeidet med oppgaven vil det bli presentert et forslag til et optimalt prosjektforløp, i forbindelse med valget av systemløsning til oppvarming. Det er tatt utgangspunkt i prosjektering med integrert energidesign. For å gjøre et best mulig valg av systemløsning, er det essensielt at energirådgiveren er med fra startfasen av byggeprosjektet. God prosjektering i tidligfasen er en iterativ prosess, der de designmessige løsningene skal dimensjoneres, simuleres og utprøves flere ganger. Arbeidet med å velge en god systemløsning til oppvarming, starter med å minimere byggets oppvarmingsbehov. Faktorer som bygningsform, orientering, plassering i terrenget og materialvalg bestemmes tidlig i et byggeprosjekt. Dersom energirådgiver engasjeres for seint, kan det gjøres uheldige valg som er dyre å rette opp seinere i prosjekteringen. I løpet av prosjektets tidligfase skal energirådgiveren komme fram til flere aktuelle systemløsninger som tilfredsstiller alle krav fra myndigheter og byggherre. Endelig valg av systemløsning bør baseres på ytelsesindikatorene økonomi (LCC), primærenergiforbruk og CO2-utslipp. I denne masteroppgaven er det sett nærmere på bruken av LCA og LCC i forbindelse med valget av systemløsning til oppvarming. En fordel med BREEAM-prosjektering er at systemet legger vekt på bygningens livsløp. Her tenkes det miljø fra tidlig planleggingsfase, via prosjektering og bruk, til rivning og gjenbruk. BREEAM-NOR premierer bruken av LCA, der Statsbyggs ”klimagassregnskap.no” er anbefalt som beregningsverktøy. I henhold til EUs bygningsdirektiv er det satt mål om å redusere primærenergiforbruket og utslippet av CO2. I Norge er det ingen klare retningslinjer for hvilke faktorer som skal benyttes i beregninger av primærenergiforbruk og utslipp av CO2. Dette gjør det mulig for ulike aktører å benytte egne faktorer som gir fordelaktige resultater i henhold til egne interesser. En LCA-analyse inkluderer også LCC-beregninger. For å beregne lønnsomheten av en valgt systemløsning til oppvarming er det essensielt å se på kostnadsbildet over hele byggets livsløp. Pr. i dag brukes LCA og LCC stort sett til å dokumentere livsløpet til allerede valgte løsninger. Ideelt sett bør analysene utføres for flere aktuelle løsninger, og inngå i beslutningsgrunnlaget når det endelige valget skal tas. Det er ikke nødvendigvis et mål om å oppnå lavest mulig LCC, men heller et mål om å belyse LCC-konsekvensene ved de forskjellige alternativene. Statsbyggs LCCweb er et nyttig verktøy for LCC-beregninger. Både LCA- og LCC-beregninger bør utføres i flere faser av en planleggingsprosess. I tidligfasen baseres beregningene på nøkkeltall, mens det i de senere fasene er innhentede reelle verdier som ligger til grunne. I denne oppgaven har fokuset vært rettet mot valg av systemløsning i tidligfasen av en prosjekteringsprosess. Som et ledd i fokuset på god prosjektering i tidligfasen har bruken av åpen BIM gjort sitt inntog i byggebransjen. Åpen BIM revolusjonerer måten en prosjekteringsgruppe planlegger, bygger og forvalter bygget. For å kunne arbeide effektivt med åpen BIM er det essensielt at alle snakker samme språk. Det er i hovedsak tre elementer det må være klarhet rundt. Det må være et felles lagringsformat (IFC), det må være enighet om terminologi (IFD) og BIM-en må kobles til relevante forretningsprosesser (IDM). Iterativ prosjektering i tidligfasen skaper et behov for et verktøy som på en enkel og presis måte kan estimere energimessige konsekvenser av designvalgene som foretas. Gode estimater av bygningens energi- og effektbehov er en nødvendighet for å kunne utføre LCC- og klimaberegninger. I denne masteroppgaven har det vært ønskelig å finne en effektiv kobling mellom BIM og energisimuleringer. I byggeforskriftene er det satt krav om å utføre energiberegninger etter metoden beskrevet i NS 3031. I den norske byggebransjen er det vanligst å benytte energiberegningsverktøyet SIMIEN. Dette er et selvstendig verktøy med begrensede muligheter for dataimport. Et annet verktøy som tilfredsstiller kravene er Vip-Energy. Vip-Energy kan importere data fra energiberegningsverktøyet EcoDesigner. EcoDesigner importerer data fra arkitekttegneprogrammet ArchiCAD, som igjen kan importere BIM-er i IFC-formatet fra andre tegneprogrammer. Avslutningsvis er verktøyene testet ut på prosjektet Terminalbygget – Aker Brygge. Utprøvingen av programmene avdekket viktigheten av korrekt terminologi. Dersom BIM-en skal brukes til energisimuleringer, bør dette være formålet med modellen under konstruksjon. | nb_NO |
