Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHanssen, Sten Olafnb_NO
dc.contributor.advisorBordi, Arne Pihlnb_NO
dc.contributor.advisorBakke, Jan Vilhelmnb_NO
dc.contributor.authorVogt, Anders Erikstadnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:45:33Z
dc.date.available2014-12-19T11:45:33Z
dc.date.created2010-09-21nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier352510nb_NO
dc.identifierntnudaim:5502nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/234029
dc.description.abstractMasteroppgaven omhandler en praktisk kartlegging og analyse av ventilasjonsanlegget som er installert i hesteklinikken ved Norges Veterinærhøgskole. Selv med balansert ventilasjon sliter en stor andel av brukerne med slimhinneirritasjoner og astmatiske plager. Det er derfor ønskelig å løse inneklimaproblemene, samt se på mulige tiltak som burde implementeres for å unngå helseproblemer i ny hesteklinikk som skal bygges på Ås innen 2016. Ventilasjonsforholdene og det resulterende inneklimaet ble kartlagt ved å gjennomføre følgende målinger: Måling av totale luftmengder og analyse opp mot anbefalinger satt i litteraturen Trekkmålinger i forhold til tilluftstemperatur Temperatur- og CO2-logging for å vurdere ventilasjonseffektiviteten Visualisering av strømningsbildet med håndholdt røykgenerator Luftmengdene som benyttes er svært lave i forhold til anbefalinger. Dette merkes særlig under sommerforhold hvor den største stallen i klinikken er underdimensjonert med over 200 %. Samtidig benyttes et ventilasjonsprinsipp som gir høye lokale lufthastigheter, noe som gir både høy risiko for trekk og godt grunnlag for å virvle opp sedimentert støv. Ventilasjonsanlegget fungerer best under vinterforhold. I denne perioden benyttes en tilluftstemperatur på 17 °C, og målinger dokumenterer at temperaturforholdene er gode. Under mildere klima benyttes ventilasjonen til kjøling og tilføres med ca 14 °C. Temperaturmålinger viste også ved dette tilfellet at temperaturforholdene var gode. Ved begge målinger var midlere CO2-nivå ca. 750 ppm. Dette er ikke avskrekkende høyt, men med tanke på at stallen målingene ble utført i kun var halvfull, kan det tyde på at ventilasjonseffektiviteten er noe dårlig. Trekkmålinger viste derimot at ved synkende tilluftstemperatur økte de lokale lufthastigheter rundt om i lokalet betraktelig. Dette er et vesentlig problem da lavere tilluftstemperatur øker faren for trekk og oppvirvling av støv, men samtidig er svært gunstig for ventilasjonseffektiviteten. Systemet er ikke testet for sommerforhold, men da luften i denne perioden tilføres med utetemperatur grunnet manglende kjølemulighet, vil dette føre til svært dårlig ventilasjonseffektivitet. Visualisering av strømningsbildet viste at impulsen på tilluften er kraftig og vil bidra til å holde svevestøv i luften. Samtidig avdekket det et kraftig kaldras i bakkant av hestebåsene. Dette er et stort problem da det trekker forurensninger ut i midtgangen som er primær arbeidsplass for veterinærene. Ut i fra gjennomførte målinger viser det seg at det er fire hovedproblemer som bidrar til et dårlig inneklima i hesteklinikken: Tilførte luftmengder er svært lave i forhold til anbefalinger i litteraturen Manglende mulighet for kjøling av tilluft vil gi dårlig ventilasjonseffektivitet under sommerforhold Høy impuls på tilluft virvler opp nedfallent støv Kaldrasproblematikk I forsøk på å løse noen av problemene i hesteklinikken er det en rekke tiltak som kan gjennomføres. Ventilasjonsaggregatene er klargjort for DX-kjøling og dette bør det investeres i slik at ventilasjonsanlegget blir mer effektivt, og også kan benyttes for å kjøle ned lokalet om sommeren. Videre vil det være fordelaktig å øke luftmengder for å oppnå et høyere luftskifte i bygget. Dersom luftmengdene økes må også kanaldimensjonene økes for å unngå høyt trykk i de eksisterende kanalene da dette vil føre til både støy og kraftigere impuls på tilluften. I den sammenheng kan det også være gunstig å redusere tilluftens impuls ved å øke antall ventilrister. Kaldrasproblematikken kan reduseres ved å montere varmekilder i bakkant av de båser hvor dette ikke allerede er montert. Kaldraset kan elimineres helt dersom ventilasjonsanlegget bygges om og ventilasjonsgardiner anvendes. Det enkleste av tiltakene er å senke tilluftens impuls ved å doble antall ventilrister. Tiltaket ble gjennomført i hesteklinikkens minste stall, og nye målinger viste at de lokale lufthastighetene rundt om i lokalet ble redusert. Dette vil medføre et bedre grunnlag for å unngå oppvirvling av støv, men tiltaket har ingen innvirkning på kaldraset. Inneklimaet i hesteklinikken er et sammensatt problem som kan skyldes mange faktorer. Det er viktig å kartlegge alle mulige forurensningskilder og forstå at ventilasjonssystemet skal være en del av, men ikke nødvendigvis hele, løsningen for å fjerne disse. Det bør derfor gjennomføres en omfattende yrkeshygienisk kartlegging av inneklimaet, blant annet ved å gjennomføre både en partikkel- og gassanalyse, samt en grundig spørreundersøkelse blant byggets brukere for å få stadfestet typiske helseplager, samt andel som plagesnb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for energi- og prosessteknikknb_NO
dc.subjectntnudaimno_NO
dc.subjectSIE5 energi og miljøno_NO
dc.subjectVarme- og energiprosesserno_NO
dc.titleAnalyse og gjennomføring av forbedringstiltak på et ventilasjonsanlegg i en dyreklinikknb_NO
dc.title.alternativeAnalysis and introduction of improvement measures on a ventilation system in a Veterinary Hospitalnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber140nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel