Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStene, Jørnnb_NO
dc.contributor.advisorSliper, Runenb_NO
dc.contributor.authorJensen, Eiriknb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:45:26Z
dc.date.available2014-12-19T11:45:26Z
dc.date.created2010-09-13nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier351205nb_NO
dc.identifierntnudaim:5596nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/233993
dc.description.abstractSvømmehaller er utsatt for en særskilt fuktbelastning som en følge av store arealer med fritt vann og høy temperatur. Det er dermed helt avgjørende at luftfuktigheten holdes på et relativt lavt nivå for å unngå omfattende reparasjoner og høye vedlikeholdskostnader. Svømmehaller har også et stort energiforbruk knyttet til oppvarming av bassengvann og varmt tappevann. Varmepumpesystemer har stor fleksibilitet ettersom de kan benyttes til avfuktning og oppvarming av romluften samt oppvarming av varmt forbruksvann og bassengvann. Varmepumpesystemene kan bygges opp på mange forskjellige måter, helt fra enkle avfuktingsaggregater uten varmeveksler til langt mer avanserte anlegg som dekker hele bygningens avfuktnings- og varmebehov. Målet med denne oppgaven var å foreta en detaljert analyse av forskjellige svømmehaller, for å se nærmere på hver av hallenes tekniske løsninger for avfuktning og oppvarming av inneluft, oppvarming av dusj- og bassengvann, samt en sammenligning av deres totale årlige energiforbruk. Den ene svømmehallen det skulle sees på var Råholt Folkebad i Eidsvoll, som i dag er under prosjektering, men hvor de fleste tekniske løsninger er bestemt. I tillegg til å sammenligne dette anlegget med de andre, skulle det foretas en analyse av mulige forbedringstiltak som kunne føre til et lavere energiforbruk, da med hovedfokus på varmepumpesystemer og eventuelle tilleggsvarmekilder. I tillegg til å gjøre beregninger av energibesparelsen til tiltakene, skulle det også gjøres en lønnsomhetsanalyse for å kunne bestemme om tiltakene var økonomisk forsvarlige. Svømmehallene som ble analysert var Sørlandsbadet (Lyngdal), Pirbadet (Trondheim) og Råholt Folkebad. Man fant ut at Pirbadet med sine sentrale sjøvannsvarmepumper som både fungerer som luftavfuktere og som grunnlast for resten av anlegget, har det mest energieffektive systemet. Systemløsningen til Sørlandsbadet og Råholt Folkebad er tilnærmet likt, hver med avfuktingsaggregater og gråvannsgjenvinner (varmeveksler og varmepumpe som tar ut varme av avløpsvann fra dusjer og servanter) fra Menerga og fjernvarme som forsyner energisentralen. Etter å ha utført analysen av mulige forbedringstiltak for Råholt Folkebad kom man frem til tre alternativer som man ønsket å gjøre beregninger for når det gjaldt potensiell energisparing og lønnsomhet: 1. Bruk av CO2-varmepumpe til oppvarming av varmt tappevann og utnyttelse av gråvann som varmekilde. Samtidig foregår en direkte varmeveksling mellom nytt nettvann tilført bassengene og gråvannet. Det var da tenkt at den direkte varmevekslingen skulle forekomme før CO2-varmepumpen tok opp varme fra gråvannet. 2. Ei luft-vann-varmepumpe som utnytter det store varmetilskuddet fra det tekniske utstyret i kjelleren som varmekilde. Varmen nyttiggjøres i andre deler av bygget samtidig som man reduserer transmisjons-, infiltrasjons- og ventilasjonstapet i kjelleren. 3. En systemløsning som likner den ved Pirbadet, bare varmepumpen her utnytter bergvarme som varmekilde i stedet for sjøvann. Det var tenkt at bergvarmepumpen skulle sørger for avfuktingen i svømmehallen, dekning av kjølebehovet i den tørre sonen ved frikjøling, samt at den fungerer som grunnlast for varmebehovet. Beregningene utført for de tre alternativene viste at 1. Bruk av CO2-varmepumpe til varmtvannsbereding og utnyttelse av gråvann som varmekilde gir en enorm energibesparelse og lønnsomhet. 2. Ei luft-vann-varmepumpe for utnyttelse av varmeoverskuddet i kjelleren gir en beskjeden energibesparelse, og er av den grunn heller ikke lønnsom. 3. En systemløsning med bruk av en stor bergvarmepumpe gir en betydelig energibesparelse, men de store investeringskostnadene knyttet til energibrønnene gjør tiltaket svært ulønnsomt.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for energi- og prosessteknikknb_NO
dc.subjectntnudaimno_NO
dc.subjectSIE5 energi og miljøno_NO
dc.subjectVarme- og energiprosesserno_NO
dc.titleAnalyse av varmepumpesystemer for avfukting og oppvarming av innendørs svømmehallernb_NO
dc.title.alternativeAnalysis of Heat Pump Systems for Dehumidification and Heating of Indoor Swimming Poolsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber109nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for energi- og prosessteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel