Klimatekniske installasjoner vs. rehabilitering av vernede og verneverdige bygninger

Abstract

For at Norge og resten av Europa skal kunne redusere sine utslipp av CO2, vil en reduksjon av bygningers energibruk være nødvendig. Bygninger står for 40 % av energibruken i Europa og en reduksjon av energibruken i eksisterende bygninger vil være avgjørende for å nå Europas mål om utslippsreduksjon. Denne masteroppgaven er en videreføring av prosjektoppgaven høsten 2009, Energiforsyning og klimatisering i forbindelse med rehabilitering og ombygging av eldre verneverdige bygninger. Her ble krav til energieffektivisering vurdert opp mot vernehensyn og eldre byggeskikker. Det ble også sett på integrering av tekniske installasjoner i verneverdige bygninger. Ventilasjonssystemet ble fastlått som den tekniske installasjonen det var vanskeligst å integrere. I denne rapporten er effekten av ulike energieffektiviseringstiltak utført på eldre verneverdige bygninger undersøkt. Det er også utført beregninger for å se hvor stort netto energibehov en verneverdig bygning har sammenlignet med et nybygg, bygget etter TEK 07. Helt til slutt er ulike ventilasjonsløsninger for en verneverdig bygning gjennomgått. Det gamle Sparebankbygget i Trondheim er i oppgaven benyttet som case-bygning. Beregningene er utført i simuleringsprogrammet SIMIEN. En energiberegning ble gjennomført for å finne effekten av ulike energieffektiviseringstiltak. Her ble case-bygningen simulert slik den antas å ha vært ved oppførelsen i 1882. Deretter ble det gjort en simulering hvor bygningen ble lagt inn i SIMIEN slik den står i dag. For denne simuleringen ble ulike aktuelle tiltak simulert for å avdekke bygningens energisparepotensial. Energieffektiviseringstiltak gjennomført på eldre verneverdige bygg kan gi en stor reduksjon av energibehovet til romoppvarming. Energitiltak utført for vinduer, tak og loft lar seg enklest gjennomføre i forhold til vernehensyn. Beregningen utført viser at disse tiltakene utført sammen kan gi en reduksjon av energibehovet til romoppvarming på opp mot 73 %. Det er et stort energisparepotensial for disse bygningene og andelen bygninger er stor. Mangelfulle retningslinjer og krav til disse bygningene gjør derfor at et stort energisparepotensial mulig ikke oppfylles. Klarere veiledning til saksbehandlere i kommunene og et eget energimerke for verneverdige bygg, kan være aktuelle tiltak. En energiberegning av case-bygningen slik den står i dag viser at case-bygningen kommer 76 % over kravet for nybygg. Hovedforskjellen er energibehovet for rom- og ventilasjonsvarme. Forskjellen for ventilasjonsvarme antas i hovedsak og skyldes økt personbelastning i forhold til kontorer for deler av bygget. For ventilasjon er det gjort en vurdering av ulike parametre og utfordringer er presentert. Ulike ventilasjonsløsninger er deretter gjennomgått og vurdert for Sparebankbygget. For eldre verneverdige bygninger hvor energitiltak er gjennomført og bruken er endret, anbefales balansert mekanisk ventilasjon. Energitiltak vil gjøre bygningen tettere og dette sammen med større personbelastning vil gi høyere krav til luftmengder for å oppnå tilfredsstillende inneklima. Ved ombygging og rehabilitering av verneverdige bygninger bør bruken vurderes nøye. Mekanisk ventilasjon vil føre til inngrep i bygningen. Krever bruken av bygningen store luftmengder, blir også inngrepen i bygningen større.