| dc.description.abstract | Sammendrag Oppgaven kommer som et resultat av et fordypningsprosjekt i 2007 - Ventilasjonseffektivitet i rom og lokaler med store variasjoner i lufttilførselen. Oppgaven gikk ut på å sette seg inn i simuleringsprogrammet Airpak og gjøre simuleringer av romventilasjon. Problemstillingen som dukket opp var hvordan strømningsmønstret fra en tiluftsventil var i virkeligheten. I rehabilitering av klasserom brukes som oftest takdiffusorer med radiell spredning. Den har vist seg å ha bedre effekt ved fjerning av varmeoverskudd. I løpet av de senere år er det utviklet ventiler for bakkantinnblåsning med justerbare dyser som kan fjerne større varmeoverskudd, uten at det skal bli problemer med trekk. Ved renovering av skolebygg, kan det fokuseres på bruk av godt isolerte vinduer og vegger for å unngå konveksjonstrømmer som påvirker strømningsbildet i rommet, og dermed redusere energibehovet til oppvarming. I enkelte tilfeller, hvor radielle takdiffusorer er brukt, anvendes nedsenket himling for å skjule ventilasjoninnretninger og utnytte himlingen til å gi gode strømningsforhold. I bygninger av tunge konstruksjoner, kan den termiske massen være med på å dempe maksimum temperaturen på de varmeste dagene samt få mer stabil temperatur ved store variasjoner i bruk av rommet. Testene blir kjørt i klimalaboratorium på NTNU hvor det er innredet et klasserom med muligheter til å simulere energiavgivelse og plassering av 28 elever. Solinnstråling tilføres rommet ved hjelp av varmekabler plasseres på gulvet forskjellige steder i rommet De isoterme forsøkene blir kjørt for å kunne sammenligne med eksisterende beregningsmetoder og finne ut hva som skjer med hastighetsprofilen ved forskjellige dyseinnstillinger. De ikke isoterme testene sammenlignes mot kastelengde fra produsent. Løsner luftstrålen fra taket før eller etter beregnede verdier? Testene varieres ved flytting av personbelastningen inntil bakvegg og det gjøres forsøk med forskjøvet ventilasjonsløsning. Hvordan vil disse faktorene påvirke strømningsmønsteret og temperaturvariasjonene i rommet, og vil dagens komfortkrav tilfredsstilles? Temperaturene og energitilskuddet, i form av solinnstråling som blir brukt i testene, er funnet ved hjelp av beregningsprogrammet Fres. Dette for å kunne finne realistiske temperaturvariasjoner for klasserommet. Simuleringene blir gjort med forkjellige internbelastninger som med og uten solinnstråling og lys. Personbelastningen varierer mellom 28 og 14 stk og med forskjellig plassering av solinnstrålingen i forhold til tiluftsventilene. Simuleringen i Fres viser at det er mulig å utnytte de termiske egenskapene for å unngå for høye temperaturer inne i klasserom på de varmeste dagene. Forutsetningen er at ventilasjonsanlegget kjøres om natten for å kjøle ned bygningskonstruksjonen. For at sammenligningsgrunnlaget skulle bli større, fikk vinduene mindre solavskjerming. Det måtte kjøling til for å tilfredsstille komfortkravet. Ved kjøling klarte man å få til temperaturdifferanse på til- og avtrekksluften på 4,5 og 6 °C. Dette for å se om det skapte problem i forhold til komfortkravene for klasserommet. Det ble kjørt 6 isoterme tester med 3 forskjellige dyseinnstilinger med 2 forskjellige volumstrømmer. Det ble kjørt 19 ikke isoterme tester med forskjellige alternativer som forskjellige personbelastning, solinnstråling og taklys av eller på. Alle 19 testene som ble utført tilfredsstilte komfortkravene som stilles for klasserom. Variasjonene i plasseringen av de forskjellige personbelastningene, solinnstråling og taklys påvirket strømningsbildet i rommet. For å få et helhetlig bilde av rapporten anbefales i forkant å se på romgeometrien. Det er 33 temperaturmålepunkt og 10 hastighetsmålepunkt i rommet. En bør i forkant kjenne til oppbygning og plassering av disse punktene som vil bli kommentert, fordi disse genererer en mengde data. Det henvises og til vedleggene. | nb_NO |
