| dc.description.abstract | Avgass fra kraftproduksjon kan inneholde produkter fra brenselet (Hg, H2S, N2, SO2, SO3), fra forbrenningen (H2O, NO, NO2, CO, CH4, O2) og fra oksygentilførselen (N2, Ar). Det er behov for presise termodynamiske modeller for blandinger innenfor vurdering og design av innfangingsprosesser for CO2. Verken modeller basert på den ideelle gasslov, som ofte benyttes i gassturbindesign, eller modeller som baseres på faselikevekt, som brukes i kjemiindustrien, er nøyaktig nok for analyse av separasjonsprosessene. Det er behov for mer nøyaktige modeller for å beskrive gass-væske likevekter for blandingene i avgassen, spesielt i nærheten av kritisk punkt. Roland Span har satt opp krav han mener tilstandslikninger for oxyfuelprosesser bør ha. Per dags dato er GERG-2004 den tilstandslikningen som er mest presis. Den er tilgjengelig i ulike simuleringsprogram, med brukervennlig grensesnitt. GERG-2004 dekker mange av komponentene som inngår i forbrennings- og innfangingsprosesser. Avgass fra kraftgenerering kan innfanges og deponeres i tomme olje- og gassreservoar, akvifer eller for økt oljeutvinning (EOR). Dette vil bidra til å holde karbondioksid unna atmosfæren. Separasjon av avgassen er nødvendig for å tilfredsstille transportkrav, lagringskrav og av hensyn til miljø og lover. Generelt er det ingen store tekniske barrierer for å gi høy renhet på karbondioksiden som innfanges, men større renhet gir økte kostnader i form av utstyr, energibehov og virkningsgrad for anlegget. Målet med den andre delen av denne hovedoppgaven er å finne metoder for å fjerne uønskede komponenter fra avgass ved kraftgenerering. Avgassen som er studert stammer fra to forskjellige oxyfuelprosesser for kraftgenerering: et som fyres med naturgass (467 MW) og et som fyres med pulverisert kull (597 MW), - heretter kalt case 1 og case 2. For begge case benyttes samme separasjonsmetode for å øke konsentrasjonen av CO2. Målet med separasjonsprosessen er å tilfredsstille ENCAP sine krav for CO2 til bruk for økt oljeutvinning. Separasjonsprosessen er integrert i CO2 kompresjonen (fra 1 til 110 atm). Svovelkomponentene fjernes effektivt ved hjelp av sjøvannsprosess. Vann fjernes ved TEG absorpsjon. De flyktige komponentene fjernes ved hjelp av destillasjon gjennom seks flashtanker. Produktstrømmen av CO2 komprimeres til 110 atm. Case 1: Effektuttaket reduseres fra 467 MW til 443 MW ved separasjon og komprimering av avgassen. Innfangingsgraden av CO2 er på 98,5 prosent. Energiforbruket vil øke med 12 prosent (per kilo CO2 i produktet) dersom avgassen separeres og komprimeres sammenliknet med komprimering/kjøling/flash til 110 atm. Case 2: Effektuttaket reduseres fra 597 MW til 520 MW ved separasjon og komprimering av avgassen. Innfangingsgraden av CO2 er på 95,8 prosent. Energiforbruket vil øke med 31 prosent (per kilo CO2 i produktet) dersom avgassen separeres og komprimeres sammenliknet med komprimering/kjøling/flash til 110 atm. Separasjonsprosessen, som presentert i denne rapporten, greier ikke tilfredsstille ENCAP sine krav til oksygeninnhold i produktet. Oksygeninnhold er det eneste av kravene som ikke tilfredsstilles. Av energi- og effektbehov kan det virke som separasjonsprosessen er mest effektiv for case 1. | nb_NO |
