Konsekvenser av fravik i vegutforming

Abstract

Formålet med masteroppgaven var å få en bedre forståelse av typer designfravik som søkes hos Vegdirektoratet, fraviktrender og -rangering, distribusjon av fravik mellom regioner og konsekvenser som fravik fører til eller kan potensielt føre til. Aktuell teori og litteratur om designfravik, designfravikkonsekvenser og påvirkning av vegutforming på trafikksikkerhet ble gjennomgått og samlet i oppgaven.Designfravikdatabase som var fått fra Vegvirektoratet inneholdt 120 fraviksøknader fra år 2010-2013, som ble omorganisert i grupper med lignende formål. Ca. 80% søknader ble godkjent av Vegdirektoratet, ca. 10% ble avvist og ca.10% returnert til regioner pga. at Vegdirektoratet var ikke myndig til å behandle disse søknadene. Fraviksøknader angående vegbredde, tunnelutforming og stoppsikt treftes oftest i statistikken.«Vegbredde»-designfravikgruppe bestående av 33 fraviksøknader ble valgt til videreanalyser. Denne gruppen inkluderte 3 undergrupper av fraviksøknader: «Vegbredde ved bruutforming», «Vegbredde og vegstandard» og «Vegbredde ved installering av midtrekkverk». En designfraviktrend ble identifisert i undergruppen «Vegbredde ved bruutforming». Flere søknader handlet om fravik fra kravet om minimum brubrede på tofeltsbruer. Alle gyldige søknader ble godkjent av Vegdirektoratet og kravet om brubredde ble redigert i Håndbok N100 «Veg- og gateutforming».En til designfraviktrend ble oppdaget i undergruppen «Vegbredde ved installering av midtrekkverk». Flere søknader handlet om installering av rekkverk på H4 vegklasse som trafikksikkerhetstiltak med begrensede midler. Denne trenden og trafikksikkerhetspåvirkning burde analyseres videre før bestemmelse om redigering av vegnormaler eller utstedelse av retningslinjer blir tatt.Konsekvensanalyser av designfravikimplementering ble gjennomført. Det ble kalkulert byggekostnader (kostnader for byggematerialer), reisetidskostnader og trafikksikkerhetskostnader. Drift- og vedlikeholdskostnader og miljøkonsekvenser ble vurdert i tillegg.Byggekostnader viste seg å bli redusert ved implementering av designfravik på de fleste fraviksøknader, pga. reduksjon av byggematerialforbruket. Reisetidskostnader har vokst opp som følge av fartsreduksjon på veger med redusert vegbredde. Drift- og vedlikeholdskostnader viste seg å være særegne og burde vurderes separat. Beregninger av trafikksikkerhetskostnader gjennomført i EFFEKT 6.0 viste at designfravik- og trafikksikkerhetstiltakimplementering førte til færre skadde og drepte i trafikken og som følge lavere trafikksikkerhetskostnader. Implementering av designfravik angående redusert vegbredde resulterte i et mindre miljøinngrep og virket positivt på miljø.Oppsparte bygge- og trafikksikkerhetskostnader i ca. 60% av søknader overveide de oppvokste reisetidskostnader. I ca. 40% av søknader viste det seg det motsatte.Masteroppgaven bekreftet viktighet ved designfravikanalysearbeid og ga noen anbefalinger om forbedring av datagrunnlaget for oppnåelse av bedre analyseresultater i fremtiden.