Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGeving, Stignb_NO
dc.contributor.authorBuan, Jonas Lundlinb_NO
dc.contributor.authorJoseph, Dilush Dennisnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:34:20Z
dc.date.available2014-12-19T11:34:20Z
dc.date.created2014-09-23nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier749352nb_NO
dc.identifierntnudaim:11560nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/233184
dc.description.abstractI løpet av de siste tiårene har en holdningsendring i samfunnet sørget for strengere krav til generelt energiforbruk. Fokuset rundt oppgradering av den allerede eksisterende bygningsmasse har økt kraftig. En betydelig andel av denne bygningsmassen er historiske murbygg der det må det tas hensyn til de arkitektoniske og estetiske verdiene ved vurdering av rehabilitering. Dette skaper mange fukttekniske komplikasjoner og behovet for å kunne estimere fuktforløpet i slike bygg er blitt en nødvendighet. Denne rapporten tar for seg væsketransporten i murverk og begrenser seg til primært å omhandle det kapillære vannopptaket. Det var ønsket å belyse hvordan kontaktflaten mellom mørtel og tegl, omtalt i denne rapporten som heftsonen, hadde innflytelse på kapillært vannopptak og dette har blitt gjort gjennom litteratursøk, laboratorieforsøk og numeriske simulasjoner.  Litteratursøket har resultert i et teoretisk bakgrunn-kapitel som presenterer egenskaper og karakteristikker til teglstein, mørtel og heftsonen som har påvirkning på vanntransporten i en murkonstruksjon. Andre aspekter som har innvirkning på vannabsorpsjonen har også blitt undersøkt, slik som puss-systemer, impregnering og mureteknikker.  I laboratoriet har densitet vannabsorpsjon, minuttsug, kapillær vannabsorpsjon og skjærfasthet blitt målt på teglstein, mørtel og oppmurte pilarer av de nevnte materialene. Flere numeriske simulasjoner ble utført ved hjelp av laboratorieresultatene for å bestemme materialparameterne som hadde innvirkning på modelleringen av væsketransporten. Det ble også gjort en undersøkelse av mulige teorier for modellering av heftsonen i et numerisk simulasjonsvektøy. I den teoretiske bakgrunnen kommer det frem at flere studier diskuterer heftsonens innvirkning på fukttransporten men dette er ofte i sammenheng med omfordelingen av væske i materialet. Ingen studier ble funnet som diskuterer heftsonens bidrag til hastigheten på det kapillære vannopptak. Laboratorieundersøkelsen viste at forskjellige muringsteknikker og mørtelsammensetninger har en innvirkning på heftetableringen. Det ble vist at dårlig heft bidrar til et raskere vannopptak men har liten innvirkning på mengde absorbert vann. Prøvestykkene som hadde fuktet teglstein under muringen hadde den beste heftetableringen. De numeriske simulasjonene viste at væsketransportkoeffisienten ved 100 % RF var den dominerende parameteren.Rapporten kommer med følgende konklusjon og forslag: Heftsonen natur er så kompleks at det er vanskelig å lage en detaljert modell i et numerisk simulasjonsverktøy. En enkel modell slik som et homogent teglmateriale, som har materialegenskaper modifisert til å ta hensyn til heftsonen og mørtelfugens bidrag, vil kunne estimere virkeligheten med en tilfredsstillende nøyaktighet. Det anbefales å utføre en dypere analyse av metoder for å estimere væsketransportkoeffisienten da det ble klart at tilnærmingen til væsketransportkoeffisienten som ble benyttet ikke var god nok sammenlignet med virkelige målinger.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleEn Eksperimentell og Numerisk Analyse av Heftsonen i Murverknb_NO
dc.title.alternativeExperimental and Numerical Analysis of the Brick-Mortar Interfacenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber128nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel