| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven var å studere om vegbredde, kjørefeltsbredde, spordybde eller manglende tverrfall påvirker antall ulykker. Stor nok vegbredde og kjørefeltsbredde er viktig slik at sjåfører har tid på seg for å unngå ulykker. Tverrfall er viktig spesielt i kurver der tverrfallet motvirker sidekrefter i kjøretøyet. Litteratur som er tatt med i oppgaven er om trafikkulykker, veg-geometri og trafikkulykker, krav og regler ved bygging av norske veger og litt om bæreevne på tvers av vegen, dette er tatt for å få inn flere argumenter for bredere veg. I litteraturstudiet er det sett en del på ulykker med tungekjøretøy, siden de er bredest og dermed mest påvirket av vegbredde. I tillegg har de et høyere tyngdepunkt enn andre kjøretøy, dermed er de mer vare på feil tverrfall, da de kan lett velte. Så å si alt datamateriale er hentet fra NVDB Nasjonal vegdatabank, det er hentet litt data fra TRAST trafikkskadestatistikk. Informasjon som er hentet ut er blant annet vegbredde, ulykkesinformasjon, horisontalkurvatur og tverrfall. Deler av oppgaven omhandler politiregistrerte ulykker med personskade fra 2003 til 2012. Vegen som er jobbet med er E6 i Nord Trøndelag og deler av Nordland. I Nord Trøndelag er det hovedparsell 1 til 32, mens det i Nordland er hovedparsell 1 og 2.At smalere veger og manglende tverrfall fører til flere ulykker er utgangshypotesen for denne oppgaven. Ulykker som blir mest vektlagt i denne oppgaven er møteulykker og utforkjøringsulykker, da disse er mest påvirket av smal veg og ikke minst manglende tverrfall. Først ble E6 delt inn i tre deler, her ble ÅDT og vegbredde sjekket opp mot ulykkesfrekvens. Ulykkesfrekvensen var høyere jo lavere ÅDT og vegbredde var, i tillegg var vegbredde målt på ulykkespunktene lavere enn den gjennomsnittlige vegbredde. Dette ble også gjort for ulykker der tunge kjøretøy hadde vært involvert, også her var strekningen med høyest ulykkesfrekvens den med smalest vegbredde. I begge analyser var forskjellene i ulykkesfrekvens for de tre delene størst for utforkjøringsulykker. Det var rundt fem ganger så høy ulykkesfrekvens for den delen med lavest vegbredde og ÅDT som for den delen med størst vegbredde og ÅDT. Det ble så funnet fire strekninger, som en tung bilbergingssjåfør pekte på hvor det var mye tung trafikk og vanlig biltrafikk som kjørte ut. På disse strekningene ble det sett på tverrfall, kjørefeltsbredde, skulderbredde og spordybde. Manglende tverrfall var den klart største faktoren for ulykker. Skulderbredden var ofte bred nok, men ofte var bare 50 % av skulderen asfaltert. Spordybden var over kravet på bare en ulykke.Så ble ti strekninger hvor det enten hadde skjedd mange ulykker eller ingen ulykker mellom 2003 og 2012 valgt ut. Her ble det sjekket om andelen tverrfall innenfor kravet var høyere for strekninger uten ulykker enn med mange ulykker. Det var tydelig at strekningene uten ulykker hadde en langt høyere andel tverrfall innenfor kravet enn strekningene med ulykker. Tilslutt ble det gjort prisanslag av hvor mye det koster å rette opp tverrfallet som er feil, og bygge vegene brede nok i Namsskogan kommune. Dette ble sammenlignet opp mot de materielle skadene og det ble satt en pris på drepte og skadde. Samlet ble dette en kostnad på 201 millioner kroner. Prisen for å rette opp tverrfallet var 277 millioner kroner. | nb_NO |
