| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke om det er forbundet spesielle usikkerheter ved byggeprosjekter i tilknytning til sykehus, og eventuelt hva virkningen av disse er på måloppnåelsen i prosjektene. Det vil også bli undersøkt hva som forårsaker disse spesielle usikkerhetene, og hvordan de blir håndtert av prosjektorganisasjonen. Oppgaven vil gi forslag til eventuelle forbedringspotensialer for denne håndteringen.Oppgaven vil kartlegge hvordan man kan oppnå tilstrekkelig kontroll over usikkerhetene i et sykehusprosjekt gjennom hele prosjektets varighet, fra idé til ferdigstillelse. Dette inkluderer å se på struktureringen av både sykehusprosjektene og sykehusorganisasjonene, hvordan prosjektene er styrt og gjennomført, hvem som initierer prosjektene og hvem som bestemmer bevilgningene som blir gitt. Oppgaven begrenser seg til sykehusprosjekter i Norge.Det har blitt brukt to ulike datainnsamlingsmetoder i oppgaven; litteraturstudie og intervju. Innholdet i litteraturstudiet er delvis hentet fra prosjektoppgaven Usikkerhetsstyring- og håndtering i prosjekter, som ble skrevet høsten 2013. Ovrig litteratur har blitt funnet gjennom søk i ulike databaser. Intervjuene har blitt gjennomført med ti informanter med erfaring fra utbygginger og rehabiliteringsprosjekter ved flere ulike sykehus. Bakgrunnen til informantene spenner seg fra byggeledere i både store og små prosjekter, prosjektledere, prosjekteringsledere, én teknisk rådgiver og to eiendomssjefer, med ansvar for to sykehus hver. Litteraturstudiet viser at mengde usikkerhet i et prosjekt er sterkt avhengig av kompleksiteten i planleggingen, organiseringen og gjennomføringen av prosjektet. Bygging, og spesielt rehabilitering av sykehusprosjekter er derfor preget av stor usikkerhet, blant annet som følge av mange brukergrupper med tidvis spesielle behov og mange teknisk avanserte løsninger som er særegne for denne type prosjekter.Resultatet fra forskningsarbeidet bekrefter funnene fra litteraturstudiet, og viser at sykehusprosjekter er preget av større usikkerhet knyttet til gjennomføring av alle prosjektets faser. Resultatene viser også at prosjektene er preget av spesiell usikkerhet som følge av faktorer som er særegne for sykehuser. Årsakene til de spesielle usikkerhetene er: 1. Lang prosjekttid, kombinert med flere endringer enn andre prosjekter og spesielle brukerkrav 2. Organisatoriske utfordringer med en sykehusorganisasjon som byggherre 3. Spesielle bygningsmessige og tekniske utfordringer 4. Vanskelig grensesnitt mot sykehus i drift 5. Spesiell finansieringsmodell for investeringsprosjekter i helsesektoren 6. Politisk virksomhetDette fører blant annet til at det i sykehusprosjekter er større usikkerhet knyttet til ivaretaking av behovene til brukerne. Det er også større estimatusikkerhet knyttet til kostnadsberegning i tidligfase som følge av større grad av kompleksitet og mindre oversiktelige konsekvenser. Kombinert med en rigid, og tidvis uheldig, finansieringsmodell for investeringsprosjekter i helsesektoren gir dette ofte uønskede konsekvenser for valg av løsninger under prosjektgjennomføringen. Ved rehabiliteringer, og til en viss grad også påbygginger, er det en spesiell usikkerhet knyttet til nærheten til pasienter. Det gir flere logistikk-problemer, og setter begrensninger som gjør det vanskelig å oppnå optimal byggedrift. Det gir også større hendelsesusikkerhet ved planlegging av prosjektene som følge av at konsekvensen av feil er større. Forskningsarbeidet viser videre at det er lite, og tidvis ingen fast struktur for verken prosjektgjennomføringen eller for usikkerhetsstyring- og håndtering i små og mellomstore sykehusprosjekter. Det er i disse prosjektene svært personavhengig hvilke, og hvor ofte tiltak gjennomføres. I store prosjekter, over 500 MNOK, er det gode rutiner for prosjektgjennomføringen. Det er her en fast struktur for inndeling av prosjektet i faser, med bestemt innhold og beslutningspunkter i disse fasene, samt regelmessig gjennomføring av usikkerhetsanalyser på både kostnad, fremdrift og rammene for prosjektet. På bakgrunn av funnene i masteroppgaven anbefales det at prosjektorganisasjonen i små og mellomstore sykehusprosjekter øker fokuset på usikkerhet i prosjektgjennomføringen. Det inkluderer å endre fokuset fra å kun minimere risiko, til også i større grad identifisere og realisere mulighetene i prosjektet. En måte å øke fokuset på usikkerhet på kan være å innføre et systematisk rammeverk for usikkerhetshåndtering, som f.eks. SHAMPU-modellen, Trinnvisprosessen eller en nedskalert versjon av Helsedirektoratet sin Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter. Det bør være prosjektlederen sitt ansvar å implementere dette i prosjektorganisasjonen. I store prosjekter er det gode rutiner for for selve prosjektgjennomføringen og for håndtering av usikkerhet knyttet til kostnad, fremdrift og endringer. Studien avdekker derimot at det fortsatt er et forbedringspotensiale for brukerhåndteringen, og kvalitetssikre at rammene for prosjektet er riktig. | nb_NO |
