Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBohne, Rolf Andrénb_NO
dc.contributor.advisorBjørberg, Sveinnb_NO
dc.contributor.authorGranberg, Caroline Widerøenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:33:36Z
dc.date.available2014-12-19T11:33:36Z
dc.date.created2014-08-28nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier741701nb_NO
dc.identifierntnudaim:11978nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/233000
dc.description.abstractStore deler av Norges bygningsmasse er ikke tilgjengelig for alle fordi det eksisterer få boligblokker og bygårder med heis. For å øke tilgjengeligheten og bruksverdien til den eksisterende boligbebyggelsen, er etterinstallering av heis et viktig tiltak. Denne masteroppgaven er begrenset til å omhandle etterinstallering av heis i eksisterende boligblokker på Hamar. Den siste 20-årsperioden har Hamar og Omegn Boligbyggelag stått for de fleste etterinstalleringsprosjektene på landsbasis. Denne oppgaven tar for seg hvorfor og hvordan Hamar og Omegn Boligbyggelag har lyktes med etterinstallering av heis i sine borettslag siden 1996. Oppgaven tar også for seg hvordan Hamar kommune benyttet regelverket i forbindelse med etterinstalleringsprosjektene.En litteraturstudie og en intervjuundersøkelse med påfølgende dokumentgjennomgang utgjør rapportens kjerne. Litteraturstudien gir en oversikt over temaområdet universell utforming og etterinstallering av heis. Studien gir i tillegg en oversikt over gjeldende og tidligere regelverk som er aktuelt i forbindelse med etterinstallering av heis i boligselskaper. Intervjuundersøkelsen og dokumentgjennomgangen var svært viktige for å fremskaffe informasjon om Hamar og Omegn Boligbyggelag og Hamar kommunes målsetninger og samarbeid. Undersøkelsen og gjennomgangen var også essensiell for å fremskaffe informasjon om kommunens bruk av regelverket.Undersøkelsene som er utført i forbindelse med masteroppgaven, indikerer at Hamar og Omegn Boligbyggelag og Hamar kommune utviklet en omforent målsetning om å øke tilgjengeligheten i kommunens boligmasse etter at det første heisprosjektet på Hamar var gjennomført. De to partene hadde også et godt samarbeid. Dette anså intervjuobjektene som en suksessfaktor for oppnåelsen av det gode sluttresultatet.Når det gjelder Hamar kommunes bruk av regelverket, virket det som om kommunen gjorde velreflekterte og skjønnsmessige vurderinger. Det ble funnet løsninger som gjorde at heisprosjektene kunne gjennomføres innenfor en økonomisk forsvarlig ramme samtidig som sikkerheten og tilgjengeligheten ble ivaretatt.Oppgaven gir følgende konklusjoner: For å oppnå økt tilgjengelighet gjennom etterinstallering av heis i boligbyggelagets forvaltningsmasse, er det fordelaktig at boligbyggelaget og kommunen har en omforent målsetning og et godt samarbeid. Ved at kommunen utøver skjønn i byggesaksbehandlingen, oppnås økt tilgjengelighet gjennom etterinstallering av heis i eksisterende boligmasse. Kommuner og boligbyggelag som ønsker å samarbeide om å etterinstallere heis i sin boligmasse, bør sørge for å ivareta suksessfaktorene omforente målsetninger, et godt samarbeid og skjønnsmessige vurderinger.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleUniversell utforming - økt tilgjengelighet ved etterinstallering av heis: - sikret gjennom god samhandling og kommunal skjønnsutøvelsenb_NO
dc.title.alternativeUniversal Design - increased Accessibility by Elevator Installation: - ensured by good Interaction and Exercise of municipal Discretionnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber152nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel