Miljøoptimal oppgradering av eksisterende boliger

Abstract

Klimaendringer er en av de største utfordringene for verdenssamfunnet i dag. Kun en umiddelbar og kollektiv reduksjon i utslipp av klimagasser kan snu den negative trenden. FNs klimapanel trekker frem boligsektoren som et satsnings-område og mener det er mulig å oppnå umiddelbare utslippsreduksjoner. Omkring fire femtedeler av dagens boligmasse vil fortsatt stå i år 2040 og omfattende oppgraderinger er nødvendig for å redusere klimagassutslippene.Formålet med denne oppgaven er å definere et miljøoptimalt oppgraderingsnivå for eksisterende boliger. Basert på det optimale nivået er myndighetenes klimamålsetninger vurdert. Boligmassen er modellert etter en bottom-up-metode i simuleringsprogrammet SIMIEN. Ulike oppgraderinger er modellert og optimalisert basert på bundet energi og driftsenergi. En vurdering av den fremtidige boligmassen er basert på en dynamisk modell.Beregninger viser at det er mulig å nå EUs målsetning om en 17 % reduksjon av energiforbruk innen år 2020. En oppgradering til optimalt nivå er nødvendig og dagens oppgraderingsrater må dobles. Arnstad-rapportens målsetning om en halvering av energiforbruket innen år 2040 er mindre realistisk. En fullstendig oppgradering av boligmassen vil kun redusere energiforbruket med omtrent 45 %. FNs klimapanels målsetning om en halvering av klimagassutslippene innen år 2040 er derimot mulig. I tillegg til en fullstendig oppgradering av boligmassen må utslipp av klimagasser fra produksjon av energi reduseres med omtrent 13 % for å nå halveringsmålet.En oppgradering av boligmassen mot et passivhus-nivå virker som et miljøoptimalt nivå. Det innebærer U-verdier under 0,1 W/m2K. Løsningen er basert på en energioptimalisering. Sett i et klimagassperspektiv er oppgraderings-nivået sensitivt for ulike energimikser. Renere energiproduksjon reduserer oppgraderingsbehovet.Installasjon av ventilasjonsanlegg i eksisterende boliger kan bidra til økt energiforbruk. For å redusere energiforbruket og samtidig opprettholde et godt innemiljø anbefales det at et behovsstyrt ventilasjonsanlegg installeres. Nattsenking av innetemperatur er også identifisert som et effektivt energibesparende tiltak som ikke går på bekostning av innemiljø. Både behovsstyring og nattsenking tilfører marginale mengder bundet energi og bidrar derfor til stor netto energibesparelse. Passiv energidesign tilfører til gjengjeld vesentlige mengder bundet energi.En rask implementering av energibesparende tiltak er nødvendig for å redusere akkumulerte klimagassutslipp over tid. Okte forskriftskrav for eksisterende boliger og økonomisk stimuli er aktuelle løsninger. Endret beboeradferd er identifisert som et effektivt tiltak. En premiering av beboere i små boliger, eksempelvis gjennom skattesystemet, kan endre beboeradferden i befolkningen.