| dc.description.abstract | Bakgrunn: Produktivitetsveksten i byggebransjen har vært svak de siste tiårene, og står nesten i ro sammenlignet med andre bransjer som har hatt en betydelig økning i produktivitet. Mye av kritikken rettes mot prosjekteringsprosessen og ledelse av denne. Studier har vist at flere faktorer relatert til prosjekteringsleders teamlederfunksjon er med på å bidra til økt fiaskograd i byggeprosjekter. Kunnskap om teamledelse og om hvordan man kan legge til rette for effektive gruppeprosesser kan derfor være et viktig hjelpemiddel for ledelse av prosjekteringsprosessen.Formål: Forskningsspørsmålet i oppgaven er definert som; Hva kjennetegner et høytytende prosjekteringsteam? Fokuset i masteroppgaven er å undersøke prosjekteringslederes erfaringer rundt teamledelse. Metode: Kvalitative intervjuer og kvantitativ spørreundersøkelse ble benyttet for å samle inn data om prosjekteringslederes erfaringer rundt teamledelse. En innledende undersøkelse kontrollerte teorigrunnlaget opp mot praksis i Veidekke, der fem prosjekteringsledere ble intervjuet. Hovedundersøkelsen ble gjennomført som en spørreundersøkelse der 32 prosjekteringsledere fra Veidekke deltok. Data om to prosjekter ble samlet inn fra hver prosjekteringsleder, et der samarbeidet i prosjekteringsgruppen fungerte bra, og et prosjekt der samarbeidet fungerte dårlig. Resultater: Litteraturen og intervjuene indikerte at følgende 12 forhold var med på å påvirke ytelsen i prosjekteringsteam; Prosjektets avtaleform, elitefølelse i prosjektet, forpliktelse til prosjektet, tiltrekning mellom gruppemedlemmene, tidligere relasjoner mellom gruppemedlemmene, involvering i målsettingsprosessen, målenes vanskelighetsgrad, fokus på å utvikle prosjekteringsteamet, oppstartssamling/teambuilding, identifisering av teamroller internt i Veidekkes ledertrio (AL,PRL,PL), identifisering av teamroller i hele prosjekteringsteamet og tillit og trygghet innad i teamet. Resultatene viste at prosjekteringslederne så på alle disse forholdene som svært viktige eller viktige for prosjekteringsteamets ytelse. Hovedresultatene fra korrelasjonsanalysen indikerer at det er en statistisk signifikant sammenheng (p=0,01 eller p=0,05) mellom godt samarbeid i prosjekteringsgruppen, og følgende forhold; Fokus på å utvikle prosjekteringsteamet, gjennomføring av oppstartssamling/teambuilding, deltagere på oppstartssamling/ teambuilding, benyttet lappeteknikk for å planlegge fremdriften i prosjekteringsarbeidet, høy grad av forpliktelse til prosjektet, høy grad av tillit og trygghet innad i teamet, og høy grad av elitefølelse i prosjekteringsteamet. Det ble ikke funnet statistisk signifikante sammenhenger mellom dårlig samarbeid i prosjekteringsgruppen og forhold fra intervjuene. Konklusjon: Basert på disse funnene kan det se ut til at høytytende prosjekteringsteam skiller seg ut fra middelmådige team på flere områder. De beste teamene har i større grad fokusert på å utvikle prosjekteringsteamet. Spesielt kan viktigheten av teambuilding og oppstartssamling trekkes frem. Slike team kjennetegnes av at deltagerne i teamet har høy grad av forpliktelse til prosjektet, det er høy grad av tillit og trygghet innad i teamet og teamets deltagere involveres i større grad i målsettingsprosessen. Basert på resultatene ser det også ut til at slike team oftere har en høy grad av elitefølelse i teamet.Videre arbeid: Resultatene indikerer at det finnes statistisk signifikante sammenhenger mellom høytytende prosjekteringsteam og de syv forholdene som er omtalt i konklusjonen. En naturlig fortsettelse på denne oppgaven vil derfor være å gjennomføre videre kausale studier for å finne årsak-virkningssammenhenger mellom slike forhold og høytytende prosjekteringsteam. I videre arbeid kan det også være naturlig å undersøke et større utvalg prosjekteringsledere fra flere bedrifter. | nb_NO |
