Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDrevland, Frode Olavnb_NO
dc.contributor.advisorSkaret, Ole Mortennb_NO
dc.contributor.authorMordal, Petternb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:33:32Z
dc.date.available2014-12-19T11:33:32Z
dc.date.created2014-08-26nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier740986nb_NO
dc.identifierntnudaim:10462nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/232976
dc.description.abstractByggebransjen har hatt en nedgang i produktiviteten de siste 10 årene. En effektivisering av bransjen vill hatt stor innvirkning på bransjen og samfunnet. Ved å se til andre bransjer som har hatt suksess med sine effektiviseringsverktøy og metoder, har man sett at man kan adoptere dette inn i byggebransjen for å gjøre grep.Det er helt klart et behov for å se på måter for å forbedre sine prestasjoner når det gjelder produktivitet i byggebransjen. Ved å benytte metoder basert på teori som har fungert i annen type industri og deretter måle sine prestasjoner opp mot vanlig praksis, kan man finne måter å videreutvikle byggeplassen til det positive. Veidekke har allerede innført verktøy som er bygd på kjent praksis, men er stadig på søken etter å forbedre seg.Problemstillingen er utarbeidet etter ønsket om å finne ut om Taktplanlegging har noen effekter for byggeprosjekt som casestudiet beskriver, hvilke erfaringer man gjør seg med gjennomføringen, og også om dette er en metode som vil fungere sammen med allerede godt fungerende verktøy som er implementert i systemet.Litteraturstudie utgjør en stor del av oppgaven for å etablere et godt fundament for metoden basert på teori som er anerkjent. Dokumentanalyser fra prosjektet, intervjuer, spørreundersøkelser og behandling av dette har også fått stor oppmerksomhet. Casestudie av prosjekt Horneberg B3 har vært svært sentral for å kunne knytte teori opp mot praksis, og det er spesielt byggingen av siste rekkehusrekken som har vært relevant, da det er denne som er blitt bygd etter taktprinsippet. De tidligere bygde rekkehusrekkene utgjør et solid sammenligningsgrunnlag for å kunne hente ut data for i hvilken grad Taktplanleggingen har lyktes.Den teoretiske biten er hentet i hovedsak fra prosjektoppgaven, som var et litteraturstudium rundt samme tema. Produksjonsteori er funnet gjennom litteratursøk og tips fra veiledere, mens Porsche Consultings tilnærming til Taktplanlegging er hentet gjennom presentasjoner fra Porsche Consulting og Veidekke.Taktproduksjon er en versjon av samlebåndstankegangen, bare at objektet ikke kommer til arbeidsstasjonene, men motsatt. For å visualisere Taktproduksjons kan man se for seg et tog som går gjennom produksjonsområdene, i dette tilfellet gjennom rekkehuset. Togvognene symboliserer hver aktivitet som må utføres. Vognene må følge i riktig rekkefølge og må holde samme tempo, eller takt, for at toget skal kunne gå gjennom produksjonen uten stans. Resultatet fra caseanalysene viser at Taktplanlegging både har ført til kortere total byggetid for rekken og også ført til færre timeverk brukt i rekken. Med andre ord mer produktiv. Intervjuer og spørreundersøkelser avdekker forhold som ikke har vært som forventet, men det er blant annet ytre faktorer som forsinkelser fra tidligere rekker som har forplantet seg videre, konkurs av underentreprenør og permisjonsvarsler som gjør at man har ligget litt etter framdriftsplanen. Dette har ført til mer stress for arbeiderne. Samtidig har arbeid med Taktplanlegging gjort arbeidene mer forutsigbar og oversiktlig. Med oversiktlighet menes oversiktlighet over eget arbeid og status på dette, men også oversikt over områdene og hvor langt de foranliggende fag ligger an i forhold til en selv. I Taktplanlegging skal det være enfaglighet i områdene der man arbeider. På den måten vil man kunne jobber uforstyrret av andre. Dette ble påpekt som en stor fordel når det virket, selv om det i perioder ble nødvendig å jobbe flere fag sammen i et område for å jobbe inn forsinkelser. Arbeiderne selv merket også økt effektivitet ved denne metoden.Taktplanlegging har vært en god gjennomføringsmodell med hensyn til framdriftsplanlegging på rekkehusprosjektet Horneberg B3. Som ved utprøving av nye ting finner man alltid noe man kunne og burde gjort annerledes, og arbeiderne trenger også flere prosjekter for å kunne se de virkelige effektene av metoden. Taktplanlegging på de riktige premisser og forutsetninger er et element som kan bidra til å effektivisere byggebransjen. Implementering av nytt system er tidkrevende, og krever en innsats fra alle ledd i organisasjonen. Fra ledere til utførende. Ved gjennomføring av flere prosjekter der man kan ta med seg allerede opparbeidet kunnskap, og med en Kaizen tankegang søke kontinuerlig forbedring, vil Taktplanlegging kunne skreddersys til å fungere bedre og bedre for de enkelte byggeprosjekter man jobber med.Denne masteroppgaven har tatt for seg ett byggeprosjekt med Taktplanlegging og analysert bruken av dette. Som anbefaling og videre arbeid kunne flere prosjekter blitt sammenlignet for å få en mer kvantitativ undersøkelse på hvilke effekter Takt gir. Ved analyse av bare et case som i dette tilfelle, blir generaliteten vanskelig å verifisere.nb_NO
dc.languagenobnb_NO
dc.publisherInstitutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleNytten av Taktplanlegging - Casestudie av prosjekt Horneberg B3nb_NO
dc.title.alternativeThe Benefits of Takt time planning - Case Study Horneberg B3nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber133nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel