GPS Sporing som grunnlag for ny fartsmodell for syklister: En vurdering av offentlig tilgjengelig GPS-data som grunnlag til sykkelmodellering

Abstract

Bruken av GPS-data i transportforskning er ikke en ny tanke, men data som ligger offentlig tilgjengelig på internett har blitt viet liten til ingen oppmerksomhet. I denne oppgaven skal en prøve å vurdere potensialet til GPS-data som er samlet inn av privatpersoner ved hjelp av treningsloggere og mobilapplikasjoner, og deretter delt på internett. Dette gjøres ved å utvikle en fartsmodell basert på tilgjengelig data, samt diskutere andre potensielle bruksområder for dataene.Litteraturstudiet viser at mange av dagens transportmodeller har enkle tilnærminger til rutevalg og hastigheter for syklister. Det samme gjelder diverse ruteplanleggere som er tilgjengelig på nettet. Det kommer også frem at avstand og reisetid er viktige forklaringsfaktorer for syklisters rutevalg, men andre variabler som stigning, tilgjengelig infrastruktur, antall kryss og kontinuitet i sykkelnettverket er viktige.Datagrunnlaget består av GPS-data som er samlet inn fra nettstedet Garmin Connect. Turer ble hentet fra Oslo, Kristiansand og Trondheim, og de var gjennomført i perioden 10. april 2013 til 10. april 2014. Hovedvekten av disse turene var fra Oslo. Etter filtreringer og selektering ble det til slutt lagd to datasett som bestod av ca. 1100 turer fordelt på 1 000 000 målepunkt hver. Det ene datasettet ble benyttet til å utvikle en fartsmodell basert på stigninger og stigningslengder, mens det andre datasettet ble brukt til å teste modellene. Modellene som ble utviklet viste middels forklaringsgrad og datasettet viste tegn til dårlig homoskedastisitet og autokollinearitet, men det var til en viss grad forventet da det antas at det er flere viktige variabler som ikke er tilgjengelig i datasettet.Offentlig tilgjengelig GPS-data viser seg å ha mange potensielle bruksområder, men det bør først gjennomføres en kontrollert studie, som kan forbedre filtreringsprosessen og kartlegge personlige og fysiske forklaringsfaktorer som ikke er tilgjengelig i datasettet. Spesielt bør egenskaper som kjønn, fysisk form, erfaring, infrastruktur og trafikkmengde undersøkes. Resultatet bør brukes til å oppdatere fartsmodellen samt utvikle en rutevalgmodell for å tette hull i dagens transportmodeller. GPS-dataene har også andre bruksområder som kan være interessante. Både areal- og transportplanlegging kan nytte godt av denne datakilden. Indentifisering av konfliktområder og flaskehalser samt før/etter-analyser er noen bruksområder hvor offentlig tilgjengelig GPS-data kan være en meget enkel, billig og relevant datakilde.