En sammenligning av The Last Planner System og tradisjonell planlegging på Oslo Lufthavn T2

Abstract

The Last Planner System of Production Control (LPS) er et planleggings- og kontrollsystem som er utviklet av Glenn Ballard og Greg Howell. Systemet handler kort fortalt om å skape en mest mulig pålitelig produksjonsprosess, med aktiv tilpasning av planen og et kontinuerlig fokus på læring av sine feil. LPS sammenlignes med det Ballard (2000) kaller for den tradisjonelle planleggingen, som i følge Ballard har mest fokus på selve aktivitetene på byggeplassen, og ikke mye fokus på god flyt mellom aktivitetene, måling av fremdrift, og læring av feil. Hensikten med denne masteroppgaven er å analysere planleggingen og oppfølgingen på prosjektet Oslo Lufthavn T2. Dette skal gjøres for å svare på følgende problemstilling; Ligner planleggingen og oppfølgingen av prosjektet Oslo Lufthavn T2 mest på LPS eller den tradisjonelle planleggingen? Utbyggingen av Oslo Lufthavn er et stort og omfattende prosjekt. Derfor har det kun blitt sett på planleggingen og oppfølgingen av takentreprisen til en ny ankomst- og avgangs-hall mot vest. Kruse Smith AS er hovedentreprenøren for denne entreprisen.For å kunne svare på problemstillingen har det først blitt gjennomført et litteraturstudie for å innhente informasjon om de to planleggingsmetodene. Dette har blitt utført i form av søk gjennom databaser som Scopus, Compendex, Google Scholar og andre nettsider. Til sammen har dette dannet det teoretiske grunnlaget som har vært nødvendig for å kunne svare gå videre i oppgaven. For å danne grunnlag for sammenligning av prosjektet opp mot problem-stillingen, har det blitt gjennomført et casestudie av prosjektet på Oslo Lufthavn, samt to intervjuer med planleggerne for henholdsvis ÅF Advansia (byggherre) og Kruse Smith (entreprenør). Casestudiet har blitt utført i form av observasjoner på byggeplassen, deltagelser i møter og et dokumentstudie av møtereferater, planer og bilag om prosjektet.