| dc.description.abstract | Vegens sideterreng skal dekke flere funksjoner. Blant annet skal det minimere konsekvensene av en utforkjøring, sørge for drenering av vegkroppen, lede bort overvann fra kjørebanen samt være effektivt å drifte og vedlikeholde. Sikring av sideterrenget kan enten gjøres ved å sette opp rekkverk eller ved å flate ut grøfteskråningen samt fjerne større steiner og andre faremomenter fra området nærmest vegen. Vegens sideterreng er i denne oppgaven definert som området utenfor vegens skulderkant.Målet med denne oppgaven har vært å utarbeide forskjellige forslag til utforming av vegens sideterreng, både med og uten bruk av rekkverk. De forskjellige forslagene er vurdert utfra sikkerhet, drenering, arealbruk, hensyn til drift og vedlikehold samt anleggskostnader. Oppgaven har også sett på relevante krav i forhold til utforming av sideterrenget i Norge, Sverige og USA. I Norge omhandles vegens sideområde hovedsakelig i to håndbøker, Håndbok 018, Vegbygging, og Håndbok 231, Rekkverk og vegens sideområder. Kravene i disse er ikke helt samstemte. For eksempel fører kravene i Håndbok 018 til at en åpen grøft må være minimum 1,0 meter dyp, mens Håndbok 231 kun tillater en grøftedybde på 0,6 meter før det stilles krav om rekkverk. Disse kravene er strengere enn i Sverige, hvor det kreves at grøfta skal være minimum 0,5 meter dyp og det tillates grøftedybder opptil 2,0 meter uten bruk av rekkverk.Det meste av den generelle litteraturen tar for seg utforming av sideterreng kun med hensyn til trafikksikkerhet. Data om kostnader ved å bygge ulike utforminger viste det seg å være vanskelig å finne gode tall for. Derfor måtte det benyttes en enkel metode i sammenligningen av de forskjellige forslagene. Alle forslagene ble rangert innenfor hver av de fem vurderingskriteriene, og plassifrene ble lagt sammen.Sammenligningen ga anbefalte utforminger innenfor fire forskjellige kategorier: løsmasseskjæring med åpen og lukket drenering, samt fjellskjæring med åpen og lukket drenering. Felles for alle de anbefalte forslagene var at de har en grøfteskråning med helning 1:6. Denne helningen gjør det mulig for vedlikeholdsmaskiner å operere på grøfteskråningen slik at de ikke er til hinder for øvrig trafikk. I Håndbok 231 anbefales en helning 1:4. Undersøkelser har vist at å slake ut grøfteskråningens helning fra 1:4 til 1:6 vil gi en reduksjon i antall personskadeulykker på 20 25 %. Slakere grøfteskråning betyr følgelig bredere profil. På grunn av kravene til sikkerhetssonens bredde vil forslagene i fjellskjæring bli veldig brede på veger med stor trafikk og høy fartsgrense. På disse vegene vil det nok derfor også i fremtiden være mest samfunnsøkonomisk å benytte rekkverk. Uansett viser denne oppgaven at det er mulig å bruke åpne dreneringsløsninger, også i fjellskjæringer, uten bruk av rekkverk.På grunn av dreneringskapasiteten anbefales det at minimumskravet til grøftedybden økes fra 0,3 til 0,5 meter. Dette vil også ha andre fordeler som bedre kapasitet til snø og mindre problemer med utglidninger fra løsmasseskjæringer inn i vegen. Videre anbefales det å vurdere om kravet til sikkerhetssonens bredde kan reduseres hvis det benyttes en grøfteskråning med helning 1:6 for å utnytte den økte sikkerheten dette gir i forhold til en helning 1:4. | nb_NO |
