| dc.description.abstract | Statistikk viser at bygg- og anleggsnæringen er preget av dårlig effektivitet i forhold til andre industrier, og at denne trenden fortsetter. Dette gir dårlige resultater for alle involverte og skaper en lite bærekraftig utvikling. Det hevdes at dårlig samhandling mellom de tre hovedaktørene i byggeprosessen - byggherre, prosjekterende og utførende - er en bakenforliggende årsak til dette problemet. I tillegg poengteres det at bransjen ligger etter den teknologiske utviklingen, og har vanskeligheter med å integrere og utnytte mulighetene som tilbys.Mange aktører i anleggsbransjen har fått øynene opp for bruk av samhandlingsmodeller og digitale verktøy. BygningsInformasjonsModeller (BIM) benyttes nå i større grad også i veiprosjekter, men det er fortsatt et stykke å gå før man er på nivå med byggenæringen. Vegdirektoratet lanserte i 2012 Håndbok 138 Modellgrunnlag, som beskriver krav til planlegging, prosjektering og bygging basert på modeller. Denne håndboken inngår nå i kvalitetssystemet til Statens vegvesen, som krever at 3D-modellering benyttes for alle fagområder i sine prosjekter.Hensikten med denne rapporten er å belyse mulighetene for å bedre samhandlingen mellom aktørene i veiprosjekter, ved å innføre hensiktsmessig bruk av BIM. Det vil kunne føre til økt verdiskapning for prosjektdeltakerne og skape produkter av høyere kvalitet, som i større grad bidrar til å nå samfunnsmålene.Rapporten er basert på et litteraturstudie som avdekker etablert teori om moderne, teknologiske prosesser og gjennomføringsmodeller. I tillegg til å kartlegge mulighetene og begrensningene med BIM, er fire modeller for effektivisering og samhandling evaluert. Disse samhandlingsmodellene er: Integrated Project Delivery (IPD), Lean Design & Construction (LDC), Virtual Design & Construction (VDC) og Integrated Concurrent Engineering (ICE).Et praktisk studie er gjennomført, hvor empirisk data innhentet gjennom et casestudie blir analysert. De anvendte forskningsmetodene i denne delen av oppgaven er dokumentgjennomgang, deltakende observasjon og dybdeintervjuer, hvor totalt ti nøkkelpersoner fra de tre hovedaktørene i caseprosjektet er intervjuet. Casestudiet tar utgangspunkt i veiprosjektet E6 Frya Vinstra, som under forskningsperioden er i gjennomføringsfasen. Prosjektet er omtalt som et av Norges største veiprosjekt, og er et pilotprosjekt for samhandling og 3D-modellering i så stort omfang.Resultatene viser at BIM har potensial til å bli like anvendelig i veiprosjekter som i byggeprosjekter, men at visse utfordringer holder igjen utviklingen. Disse er blant annet knyttet til organisatoriske omstillinger, nye gjennomføringsmodeller og kon- traktsmessige begrensninger. I tillegg finnes det noen teknologiske begrensninger som gjør det problematisk å integrere visse funksjoner og prosesser.Anvendelse av BIM i veiprosjekter er i en tidlig utviklingsfase, og i caseprosjektet er bruken mer eller mindre begrenset til det geometriske aspektet. Modellens informa- sjonsinnhold er minimalt, noe som avgrenser bruksområdet og reduserer mulighetene BIM tilbyr. Okt bruk og en mer aktiv tilnærming til de nye prosessene vil imidlertid bidra til en utvikling som hever utnyttelsesgraden på sikt.Bruk av BIM tilbyr mange fordeler, men omstillingen til nye arbeidsmetoder er krevende og medfører derfor en del ulemper for de forskjellige aktørene. Det konstateres at 3D-visualisering gir økt forståelse, forenkler arbeidet og fører til færre feil og avvik. Dessuten vil modellen kunne gi økt pålitelighet og bedre beslutninger, som kan gi et bedre prosjektresultat og berike alle aktørene. De nye prosessene krever derimot omfattende endringer i organisasjonen, med omdefinert regulering og ansvarsfordeling. Grensene mellom aktørene utydeliggjøres og forutsetter et eksepsjonelt godt samspill.For å optimalisere BIM i veiprosjekter er det først og fremst nødvendig å etablere nye mål og fundamentale retningslinjer i prosjektorganisasjonen for å oppnå den samhandlingen som kreves. IPD er tilsynelatende den samhandlingsmodellen som i størst grad bidrar til å oppnå dette. Det vil derfor være formålstjenlig å gradvis integrere flere av prinsippene for IPD. BIM og IPD utfyller hverandre og sørger for at prosjektgruppen får utnyttet sin kollektive kompetanse. | nb_NO |
