Taktplanlegging: En god metode for å gjennomføre produksjon i byggeprosjekter?

Abstract

BakgrunnByggebransjen har et sterkt fokus på og ønske om økt produktivitet. Sammenliknet med andre produksjonsnæringer har produktiviteten i byggenæringen falt de siste tiårene. De siste årene har det vært økt fokus på å finne nye metoder for å forbedre produktiviteten. En av disse metodene er Taktplanlegging. Denne metodikken er så langt lite utprøvd og det finnes lite dokumentasjon på metodens egnethet.ProblemstillingHensikten med denne oppgaven er å undersøke om Taktplanlegging kan være en god metode for å styre produksjonen i norske byggeprosjekter. Problemstillingen som oppgaven søker å besvare er som følger:«Er Taktplanlegging en god metode for å styre produksjonen i byggeprosjekter i Norge og hvordan må metodikken implementeres for å fungere?»OmfangMasteroppgaven er et resultat av arbeid gjennom ett semester og tilsvarer 30 studiepoeng. Tiden som har vært til rådighet setter noen begrensninger for oppgavens omfang. Dokumentanalyse og intervjuer tar derfor for seg kun deler av Taktproduksjonen ved Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital. Resultatene gjenspeiler allikevel hele Taktproduksjonen ved prosjektet.MetodeMasteroppgaven baserer seg på kvalitative forskningsmetoder. Det er gjennomført casestudie med tilhørende dokumentanalyse og intervjuer i tillegg til annen informasjonsinnhenting. Metodenes relevans og pålitelighet er vektlagt og vurdert.Teoretisk grunnlagDet teoretiske grunnlaget som er benyttet i denne rapporten stammer i hovedsak fra litteraturstudiet i forbindelse med prosjektoppgaven høsten 2012. Generell produksjonsteori er framskaffet gjennom litteratursøk, mens det meste av teori om Taktplanlegging stammer fra lysbildefremvisninger i regi Porsche Consulting og Veidekke.ResultaterGjennomføringen av Taktproduksjon kan visualiseres ved at ett eller flere tog med tilhørende vogner ?kjører? gjennom bygget med en fast takt. Vognene er representert med arbeidslag som skal utføre aktiviteter innenfor et fast tidspunkt(takt). Resultatene fra dokumentanalysen viser at produksjonen ved Kunnskapssenteret ikke har fungert optimalt. Kun 35 % av vognene har avsluttet arbeidet som planlagt i forhold til den faste takten og kun 32 % har startet som planlagt. For at Taktproduksjonen skal holde flyten, og takten, er man avhengig av at alle vognene avslutter som planlagt.Gjennom intervjuene kommer det flere svar som viser til hvorfor produksjonen ikke har fungert som planlagt. Planleggingen har vært langt i fra god nok. Det krever mye planlegging i alle ledd for å gjennomføre Taktproduksjon. Man har ikke hatt kontroll på variabiliteten til hver enkelt aktivitet, og dermed har man ikke klart å anslå tidsbruken i planleggingen av produksjonen. Dette har ført til en rekke revideringer av planene. Dette har igjen gått ut over material ? og utstyrsleveransene, som ut over prosjektet ikke kom i tide.Prosjektet har vært gjennomført som en sidestilt totalentreprise der Veidekke og YIT ikke har hatt noen økonomiske forbindelser. Dette har gitt utfordringer i forbindelse med diskusjoner om ansvarsområder. Det har vært ønskelig med større involvering og styring fra byggherre eller et annet tilsvarende organ, som kan delta kontraktuelt i diskusjoner. Det er mye som tyder på at kontraktsform spiller en stor rolle ved gjennomføring av Taktproduksjon.KonklusjonTaktproduksjon krever disiplin. Kanskje krever det en disiplin vi ikke har i Norge i dag. Implementering av Taktplanlegging krever endringer på mange plan. Før man kan si om Taktplanlegging er den riktige veien å gå trenger man flere erfaringsprosjekter. Gjennomføring av Takt på mindre komplekse prosjekter, der man har større grad av repeterbare områder, vil være svært interessant. Skal man øke produktiviteten i norsk byggebransje er mange av fokusområdene i Taktplanlegging viktig og riktig. Skal man implementere Taktplanlegging i sin helhet kreves det en holdningsendring og implementeringen må ta steg for steg for å få rotfeste i hele organisasjonen. Endringene må starte fra inngåelse av kontrakt og gjennom hele organisasjonen. Man må søke etter kontinuerlige forbedringer og forbedringer krever endringer.Anbefalinger og videre arbeidDet er gjennomført lite forskning på temaet Taktplanlegging. Kvantitative forskningsmetoder kan benyttes når man har flere prosjekter som er gjennomført med Taktplanlegging slik at man har flere produktivitetstall å sammenlikne med prosjekter drevet ?tradisjonelt?. Flere casestudier er også å anbefale, da vil man få enda flere synspunkter på metoden.