Arealeffektivitet, i form av delt bruk, sin påvirkning på bærekraft, krav og sertifiseringer i undervisningsbygg

Abstract

ProblemstillingOkt arealeffektivitet i form av delt bruk er foreslått som et tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling. Problemstilling som oppgaven skal besvare er:«Hvordan virker arealeffektivitet, i form av delt bruk, inn på bærekraft, krav og sertifiseringer i undervisningsbygg?»Delt bruk er definert som «bruk av et område, bygning eller anlegg til samme eller ulik bruk enten samtidig eller til ulik tid.» I mangel av tidligere arbeider på delt bruk er det gjort en grundig litteraturstudie. I tillegg er det gjort enkelte analyser og undersøkelser.BærekraftBærekraft deles normalt inn i tre dimensjoner; sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Å måle bærekraft er sett på som svært komplekst og det er i denne oppgaven valgt å gi et overblikk for deretter å fokusere på energiforbruk. Skolebygg er blant bygningstypene som har lavest driftstid med omtrent 50 timer i uken. Universitet- og høgskolebygg har i snitt omtrent 70 ukentlige driftstimer, dette er heller ikke spesielt høyt. Mange av romtypene er i tillegg dårlig utnyttet innenfor denne driftstiden. Undervisningsarealer har derfor et stort potensiale for forbedring.Bærekraft og delt brukI produktsammenheng kalles gjerne delt bruk for tilgangsbasert forbruk. Fordelene kan blant annet være kostnadsbesparelse, økt utnyttelse, lavere forbruk og økt fleksibilitet for brukere. Ulempene er i all hovedsak knyttet til psykologiske faktorer. Norge og andre vestlige land har ikke en kultur for å dele, spesielt ikke begrensede ressurser som for eksempel gode arealer. Det konkluderes med at delt bruk i all hovedsak er positivt for bærekraften.BREEAM og delt brukBREEAM er et internasjonalt klassifiseringssystem som ble introdusert i 1990. I 2012 kom den norske utgaven og systemet har allerede fått et godt fotfeste i den norske byggebransjen. Håndboken er delt inn i områder og deretter i emner hvor det gis poeng etter gitte kriterier. Undersøkelsen har tatt for seg hvert av emnene og vurdert om delt bruk påvirker poenggivningen. Undersøkelsen har vært kvalitativ. Fem emner påvirkes positivt og tre negativt av delt bruk. I tillegg vil åtte emner være noe mer krevende å oppnå for en prosjektgruppe på grunn av at flere brukergrupper må inkluderes. Det er prosjektavhengig hvorvidt og eventuelt hvilke av emnene som påvirkes av delt bruk. Undersøkelsen er gjort på generell basis og kommentarene som er gitt kan sammen med håndboken i BREEAM avgjøre hvordan et aktuelt prosjekt påvirkes. Det konkluderes med at delt bruk påvirkes relativt nøytralt av poenggivningen i BREEAM. Teknisk forskrift 2010 og delt brukTeknisk forskrift 2010 (TEK 10) er forskriften med størst fokus i byggsektoren. Påvirkningen på kravenes vanskelighetsgrad ved delt bruk er undersøkt. Hvert kapittel som en helhet er vurdert. Fem kapitler ser ut til å være vanskeligere å tilfredsstille, mens tre kapitler kan være enklere å tilfredsstille. Hovedsakelig er de førstnevnte knyttet til sikkerhet og komfort og det antas at dette uansett vil bli prioritert. Dermed er det ikke reelt vanskeligere å oppnå kravene i TEK 10. Kapitlene som kan være enklere å oppnå er begrunnet ut fra en enklere saksbehandling. Det vil trolig variere om det i det hele tatt vil være en forskjell. Konklusjonen er at delt bruk ikke påvirkes i nevneverdig grad av TEK 10.Passivhusstandarden for yrkesbygninger (NS 3701) og delt brukPassivhusstandarden fra 2012 setter kriterier for hvilke bygg som kan kalles passivhus eller lavenergibygninger. Standarden fokuserer på energiforbruk. Delt bruk øker bruken av en bygning og dermed energibehovet. Likevel baserer passivhusstandarden, i tillegg til egne standardiserte verdier, seg på standardiserte verdier for driftstider og belastninger fra NS 3031. BREEAM og TEK 10 baserer også sine energiberegninger på NS 3031. Reell bruk får ikke innvirkning på energiberegningene og dermed heller ikke passivhusstandarden. Sertifisering etter passivhusstandarden påvirkes derfor ikke av delt bruk eller annen arealeffektivisering.UndersøkelserMed utgangspunktet i en fil fra forprosjektet til Åsveien skole i Trondheim er det gjennomført simuleringer i programvaren SIMIEN av energibehovet i skolebygget ved endring av årlige driftstimer og intern belastning. U-verdier og lekkasjetall ble justert til TEK 87, TEK 10 og passivhusstandarden for å se hvordan dette påvirker energibehovet. Innvendige komfortkrav i form av lufttemperaturer og luftkvalitet ble forsøkt satt likt.Interessante funn fra disse undersøkelsene er at nyere bygninger er mindre egnet for økte driftstimer og økt intern belastning, to faktorer som kjennetegner delt bruk. Som forventet går forbruket per driftstime og per persontime ned ved økt bruk.NS 3031 - Beregning av bygningers energiytelse - Metode og dataMed dagens energiberegninger etter NS 3031 optimaliseres bygg etter en standardisert bruk. Dette er ikke optimalt dersom man har en bedre arealutnyttelse og flere driftstimer enn dette. NS 3031 styrer energiberegningene som gjøres i et prosjekt og det er derfor viktig at denne har riktig fokus. Det anbefales at man vurderer endringer i denne standarden.KonklusjonDet konkluderes med at delt bruk er fordelaktig i forhold til bærekraft. Krav og sertifiseringer påvirkes tilsynelatende relativt nøytralt av delt bruk. Dette er et uheldig misforhold. Det er gjort flere anbefalinger for å redusere dette misforholdet. For BREEAM sin del er dette blant annet å gi poeng for dokumentert god arealeffektivitet.