Smarte dampsperrer i bindingsverksvegger: Innadrettet uttørking i høyiolerte konstruksjoner

Abstract

Høyisolerte bindingsverksvegger fører med seg enkelte negative fukteffekter som øker risikoen for fuktskader i konstruksjonen. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvilken effekt smarte dampsperrer har på uttørkingsevnen til høyisolerte bindingsverksverksvegger i tre, samt undersøke hvilke parametere som har innvirkning på denne effekten. Undersøkelsene er gjennomført ved hjelp av endimensjonale og todimensjonale fuktsimuleringer, samt en litteraturstudie.Fuktberegningene er utført i WUFI 1D Pro 5.2 og WUFI 2D 3.3 som simulerer koblet varme- og fukttransport for henholdsvis endimensjonale og todimensjonale beregninger. Fuktsimuleringene er utført som en parameterstudie, hvor ti ulike parametere er undersøkt. De endimensjonale simuleringene representerer tilfeldige lekkasjer i bruksfasen, og resultatene viser generelle fordeler ved bruken av SDS i bindingsverksvegger. Risikoen for vekst av mugg- og råtesopp er foretatt på vindsperras bakside. De todimensjonale simuleringene gir derimot mulighet for å simulere effekten av gjennomgående treverk i konstruksjonen, og risikoen for mugg- og råtevekst er foretatt ved bunnsvillas underside. Resultatene viser at den tradisjonelle byggemetoden som SINTEF byggforsk anbefaler for bindingsverksvegger gir god uttørkingsevne. Fuktforholdene generelt i ytterveggen viser mindre risiko for mugg- og råtevekst når det benyttes smarte dampsperrer fremfor tradisjonell PE-folie. Derimot er fuktforholdene i bunnsvilla i svært liten grad avhengig av hvilken type dampsperre som benyttes, og er svært utsatt for vekst av mugg- og råtesopp ved lukking med høyt fuktinnhold.