Analyse av den praktiske usikkerhetsstyringen i Goliatprosjektet

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan usikkerhetsstyring praktiseres i et virkelig prosjekt. Som utgangspunkt for denne studien foreligger et litteraturstudium, hvor hensikten har vært å få forståelse for hva usikkerhet er som fenomen, hvordan den mest optimalt kan analyseres og styres i prosjekter, og hvordan en slik tilnærming kan sikre at prosjektet når sine mål. Resten av oppgaven er utført som en case hvor undertegnede har samarbeidet med bedriften Eni Norge. I den anledning har det blitt rettet et blikk mot Eni Norges styringsdokumenter som omhandler risikostyring i sine prosjekter. Dette for å undersøke om disse samsvarer med den oppsøkte teorien som er fremskaffet i litteraturstudiet, samt om det foreligger noen synergi mellom disse og anvendt praksis i organisasjonens prosjekter. Videre har det blitt gitt innpass i et tverrsnitt av Goliatprosjektet, hvor risikostyring er en del av hverdagen. Dette er et stort og komplekst prosjekt, og en gjennomgående oppfølging med hensyn til risikostyring anses dermed som et viktig aspekt for at prosjektet skal lykkes i å nå sine mål. Ut i fra de analyser og tolkninger som er gjort, er konklusjonen at det er for dårlig synergi mellom organisasjonens styringsdokumenter og det praktiske arbeidet i det aktuelle prosjektet. Dette fordi man ikke i tilstrekkelig grad følger de retningslinjer som er beskrevet, og det virker som risikostyringen blir underprioritert i organisasjonen. Det noteres også at det legges lite vekt på kvantitative risikoanalyser, noe som kan være avgjørende for prosjekters utfall i denne størrelsesordenen. Med det overnevnte tatt i betraktning, anbefales det et økt fokus på en aktiv risikostyring i bedriften, hvor man i større grad sikrer en kontinuerlig læring, erfaringsoverføring, samt en grundigere synergi mellom teori og praksis