Universell utforming og Vinterdrift: Et målesystem for gangareal
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/232444Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Myndighetene har som mål å bygge universelt utformede reisekjeder. For at reisekjedene skal beholde sin tiltenkte funksjon hele året, må de holde en høy standard også om vinteren. Denne masteroppgaven utvikler et målesystem for universell utforming (uu) av gangareal om vinteren for å måle dette. Utviklingen av målesystemet tar utgangspunkt i litteratur om uu, tiltak for å bedre gangforhold og prosedyrer for vinterdrift i kommuner og i Statens vegvesen. Målesystemet kan brukes til oppfølging av driftskontrakter, forskning og i en nasjonal reiseplanlegger. Systemet er i stor grad tilpasset oppfølging av driftskontrakter som registrerer avvik. Statens vegvesen har et eksisterende system for kontroll av vinterdrift hvor målesystemet kan implementeres. Målesystemet registrerer godkjent/ ikke godkjent for ulike kontrollfaktorer. Tabellen under viser syv kontrollfaktorer med krav. Kravene er utledet fra en kombinasjon av prinsipper om uu og eksisterende krav for vinterdrift av gangareal. Hvis kravene er opprettholdt er hensikten at gangarealet beholder sin funksjon for uu.- Snødybde < 1 cm, 70 % godkjent- Bredde < 2 meter eller opprettholdt, 96 % godkjent ved opprettholdt- Ujevnhet < 2 cm, 96 % godkjent- Friksjonskoeffisient > 0,3, 80 % godkjent- Tverrfall opprettholdt, 64 % godkjent- Kunstige ledelinjer følbare, med kontraster og i sammenheng, 22 % godkjent- Naturlige ledelinjer følbare, med kontraster og i sammenheng, 78 % godkjentEn casestudie er brukt til å teste målesystemet og kontrollfaktorene. Kontrollfaktorene ble målt etter kravene ovenfor ved et busstopp, to gangfelt og en gang-/sykkelveg i Trondheim. Listen viser hvor ofte hver kontrollfaktor ble godkjent i casestudiet, kun 14 % av tilfellene ble alle faktorene godkjent. Til sammenligning er 98,9 % av driftskontroller av gang-/ sykkelveger i Statens vegvesen gjennomført uten at det har vært registrert avvik. De kontrolleres etter mindre strenge krav, men begynner med strengere krav fra vinteren 2013/14.Casestudien viser også hvordan registreringer fra målesystemet kan kombineres med værdata. Det er flere faktorer som ikke blir godkjent når temperaturene varierer mye og etter nedbør. Det tydeligste resultatet er økt snødybde, redusert bredde og dårligere naturlige ledelinjer etter nedbør. Det er også sammenhenger mellom ujevnhet, tverrfall og friksjon. Hvis værdata kombineres med bruk av målesystemet øker verdien av informasjonen. Spesielt nyttig er dette for enkelte forskningsformål eller hvis resultatene skal brukes i en reiseplanlegger.