Posisjonering av vegobjekter i områder med utilstrekkelig GNSS-dekning

Abstract

Denne masteroppgaven er blitt skrevet i samarbeid med Statens vegvesen og etterderes ønske om å undersøke laserskanning som en ny metode for posisjoneringav vegobjekter. Det er satt nye krav i Statens vegvesens databaser om at alleobjekter skal stedfestes med koordinater i UTM-systemet. I dag benytter ikkeStatens vegvesen egne landmålere til dette formålet, og vegobjekter i tunnel blirderfor stedfestet med tidligere metoder som ikke oppfyller de nye kravene.Det har blitt utført et forsøk på to tunneler for å betrakte mulighetene for gjen-nning av vegobjektene, hvilke nøyaktighet som fremkommer og om det lar seggjøre å implementere laserskanning på Statens vegvesen sine egne biler. Først i forsøket ble det målt inn kontrollpunkter med GNSS for å rette opp forskyvningene ipunktskyen; dette kalles matching. Forsøket gikk ut på å posisjonere vegobjekteri applikasjonen Terrasolid, som ble kjørt i programmet MicroStation.Resultatene fra forsøket viste at kun 45.7% av objektene i den ikke matchede og50.6% av objektene i den matchede punktskyen ble gjenkjent. Videre undersøkelserav objektene som ble funnet, viste at begge punktskyene tilfredsstilte Statensvegvesen sine nøyaktighetskrav på maksimalt 20 cm standardavvik i grunnrissog høyde. Ved bruk av statistisk testing viste det seg at det var en signikantforskjell i gjennomsnittlig avvik og variasjon på avvikene på den matchede og ikkematchede punktskyen. I tillegg var brukeropplevelsen en helt annen i den matchedepunktskyen. Hvis Statens vegvesen velger å sette laserskannere på sine egne biler,viser erfaringer fra forsøket at det vil gå med mye tid til gjennning av objekter ipunktskyen, med mindre det blir målt inn kontrollpunkter og matchet i ettertid.