Muligheter for og virkninger av å regulere dagens høyreregulerte T-kryss på en annen måte

Abstract

Motivasjonen bak oppgaven er at dagens høyreregulerte T-kryss mange steder gir uklare signaler til trafikantene om hvem som skal vike. Dette ser ut til å være en medvirkende årsak til at ulykker forekommer. Det foreligger flere tidligere forslag om å vikepliktregulere slike T-kryss i større grad, men det har blitt med forslagene. Statens vegvesen, Region øst gjennomførte i 2011 en utredning for Vegdirektoratet som peker i retning av en mer utstrakt bruk av vikepliktregulering av viktige veger. Bruk av vikepliktregulering på viktige kommunale veger samsvarer med dansk system for vikepliktregulering. Denne oppgaven tar utgangspunkt i de tidligere rapporterte undersøkelsene på kjøreatferd i T-kryss før og etter vikepliktregulering og arbeid med å sammenlikne praktisering av vikepliktregulering i de nordiske landene. En sammenlikning av de nordiske landene viser at Norge i mye mindre grad enn Danmark, Sverige, Finland og Island har gjennomført konsekvent vikepliktregulering av overordnede hoved- og samleveger. Undersøkelsene av kjøreatferd viser at etterlevelsen av høyreregelen generelt er lav i T-kryss. Frykt for at hastigheten til bilistene skal øke og at flere personskadeulykker skal skje, har blitt brukt som motargument til økt vikepliktregulering av viktige kommunale hoved- og samleveger i Norge. Det er i denne oppgaven utført en studie av de norske og danske trafikkreglene for vikeplikt, og det er undersøkt hva som skiller de mest fra hverandre. Danmark praktiserer nesten konsekvent regulering av T-kryss med vikeplikt for innkommende veg fra siden. Norge har i mye mindre grad gjennomført en slik regulering. Videre er det sett på muligheten for å gjennomføre dansk vikepliktregulering i Norge med utgangspunkt i to avgrensede områder i Trondheim kommune. Studieområdene er valgt med hensyn på ulik arealbruk og tetthet av kommunale veger. Det er sett på hvilke endringer av regulering som kan utføres uten endringer i norske lover og forkrifter, men det er også sett på mulige endringer i forskrifter og hvilke løsninger disse endringene medfører. For å vurdere hvor omfattende en slik endring vil være er det sett på antall høyreregulerte kryss innenfor studieområdene. Med hensyn på antall høyreregulerte kryss er det gjort et kostnadsoverslag for total omregulering.Det er til slutt foretatt en vurdering angående en eventuell omregulering. En total omregulering til dansk system vil bli omfattende på kommunale hoved- og samleveger, men hvis endringene fører til et system som er mer lettleselig og mer trafikksikkert så er omreguleringen i tråd med nullvisjonen. Hvis vi skal bevege oss i retning av dansk system så bør lover og forskrifter endres. En endring av lover og forskrifter er nødvendig for å kunne oppnå et optimalt og helhetlig vikepliktsystem. Omreguleringen bør gjennomføres etappevis fremfor en total direkte omregulering, fordi en etappevis endring kan settes i gang uten vedtak om lovendring og den gir trafikantene tid til å tilvenne seg det nye systemet gradvis.