Laboratoriestudie av saltdiffusjon i kvikkleire

Abstract

Denne masteroppgaven er en laboratoriestudie på hvordan tilsetning av salt vil påvirke geotekniske og geokjemiske egenskaper i norske marine leirer (kvikkleirer) fra forskjellige steder. Endringen i leirenes oppførsel vil avhenge av tid og saltkonsentrasjoner.For å studere molekylær diffusjon er det anvendt tre forskjellige metoder: prøver er lagt i beger sammen med saltløsning, det er laget enkle diffusjonsceller og det er laget en saltbrønn i lite format ved bruk av en blokkprøve.Det er tatt opp to blokkprøver fra Sund, Rissa og fem ϕ75 mm sylindre fra Kvenildsmarka, Tiller. Det er utført ødometerforsøk, treaksialforsøk, rutineundersøkelser, XRD-analyser, elementanalyser av porevann og elektronmikroskop. Resultater fra elementanalyser av porevann er anvendt for å beregne diffusjonskoeffisient for de to leirene.De enkle diffusjonscellene der det ble brukt saltløsning 125 g K+/l gav ikke pålitelige resultater på grunn av manglende støtte under leiren. Resterende forsøk sees på som pålitelige, der resultater fra saltbrønnen har størst pålitelighet.Resultater fra ødometerforsøkene viste at forkonsolideringsspenningen for Rissa-leiren har økt med 10% ved salttilsetning, og treaksialforsøkene indikerer i gjennomsnitt 15% økning i uforstyrret skjærstyrke. Resultater fra rutineundersøkelser for begge leirer indikerer nesten uendret vanninnhold ved salttilsetning, og både utrullingsgrense og flytegrense indikerer en økning.