| dc.description.abstract | For å opprettholde en konkurransedyktig organisasjon settes det stadig krav til bedre prestasjoner ide ulike prosessene organisasjonen gjennomfører. Prestasjons- og modenhetsmålinger er en måte åkvalitetssikre prosjekter og organisasjoner på, og målingene gir en oversikt over områder som krever mer fokus og hvilke prosesser det må gjennomføres prestasjonsfremmende tiltak på.
Masteroppgaven beskriver hva som ligger i begrepet modenhet og hvorfor det er nødvendig med modenhetsmålinger. Rapporten går videre inn på modellen Helsesjekk og undersøker modellensegnethet til modenhetsmålinger for ulike typer prosjekter, faser og prosjektomfang. Tilgjennomføring av oppgaven er det først valgt å foreta en litteraturstudie som skal kartlegge generellbruk av modenhet, og deretter en case-studie med kvalitativ uttesting av Helsesjekk.
Til case-studien ble det innledet et samarbeid med Faveo Prosjektledelse AS sin avdeling ved Flatåsen i Trondheim. Samarbeidet gikk ut på at organisasjonen gjennomførte Helsesjekk i ulike faser for sju forskjellige prosjekter, der de har innehatt rolle som prosjektleder eller byggeleder. Prosjektdeltakerne ble deretter intervjuet for å gi en vurdering av modellen, samt bruk av slike målinger generelt.
Modningsbegrepet kommer av modning i naturen, det vil si når frukter og bær er klare for innhøsting. På samme måte kan modning brukes om prosjekter og organisasjoner. For prosjekterbeskriver modning når prosjektet har det som kreves i en fase eller en prosess for å bevege seg videre til neste fase eller prosess. For organisasjoner beskrives modenhet som deres evne til å gjennomføre prosjekter generelt. Det finnes mange forskjellige modeller til måling av modenhet, og de er i ulik grad tilpasset forskjellige bransjer eller type prosjekter.
Helsesjekk ble utviklet i forbindelse med en tidligere masteroppgave, i samarbeid med Telenor og NSP. Modellen har til hensikt å gi en tidlig varsling på problemer i prosjekter, slik at disse kan rettes på så tidlig som mulig. Sjekken består av 20 spørsmål med 6 svaralternativer for hvert spørsmål, og gjennomføres i hovedsak av kjerneteam og andre med god innsikt i prosjektet. Modellen benyttes tildaglig i prosjekter hos Telenor.
Helsesjekk sendes ut elektronisk via e-post til de aktuelle respondentene. Modellen er enkel å forståog gjennomføre, delvis på grunn av den web baserte fremstillingen. Modellen består av prestasjonsindikatorer, men mangler en konkret nivåinndeling. Sjekken fungerer godt til tidlig varsling av problemer, men gir ingen beskrivelse av tiltak til de ulike problemene. Fremstilling av resultater gjør det likevel enklere for prosjektorganisasjonen å analysere modenheten og identifisere egne tiltak. Den elektroniske utgaven bidrar også til at besvarelsene av Helsesjekk blir anonyme og bedre tilrettelagt et stort antall respondenter.
Helsesjekk er fullstendig generisk, med andre ord vil modellen fungere godt for ulike bransjer og typeprosjekter. Modellen er også utformet på en måte som tilrettelegger for kontinuerlige målinger gjennom hele prosjektet, slik at en kan følge utviklingen av modenhet for alle faser. Generiskutforming har både fordeler og ulemper. Modellen er bedre tilrettelagt kontinuerlig oppfølging, men ikke optimalt tilpasset alle prosjekter og faser. Sjekken passer også for prosjekter av ulikt omfang, men er mest hensiktsmessig å gjennomføre for store prosjekter, da gevinsten vil være størst i forholdtil ressursbruk.
Modellen er ikke opprinnelig ment direkte for modenhetsmålinger, men fungerer likevel godt til dette formålet. Målingene gir en god indikasjon på tiltak som kreves for å oppnå bedre prestasjoner, men er mindre egnet til andre formål som benchmarking, markedsføring og offentlige godkjennelser.Det er usikkert hvor egnet Helsesjekk er som beslutningsverktøy utenom de beslutninger som tas for prestasjonsfremmende tiltak, da målingene er basert på subjektive indikatorer. | nb_NO |
