Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHagby, Karennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:28:00Z
dc.date.available2014-12-19T11:28:00Z
dc.date.created2011-11-23nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier458634nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/231923
dc.description.abstractHensikten med samspillmodellen, er å skape et miljø for prosjektgjennomføring med høy grad av effektivitet og lavt konfliktnivå. Dette skal motvirke den negative tendensen som eksisterer i byggebransjen i dag, hvor det motsetningsfylte forholdet mellom byggherrer og entreprenører genererer store kostnader. Gjennom forsøk på utnyttelser av andre parter for å sikre egen inntjening/sparing, og de tvister, kostnadsøk-ninger og manglende kvalitet det dårlige prosjektmiljøet kan forårsake. Majoriteten av litteraturen om samspillmodellen anbefaler bruk av økonomiske inci-tamenter. Disse incitamentene skal bidra til at risikiallokeringen blir mer rettferdig i tillegg til å fasilitere etableringen av felles mål i prosjektet. Flere kritiske røster mener derimot at økonomiske incitamenter både har klare begrensninger, og ikke er et særs viktig virkemiddel i samspillskontrakter. Forskning tyder likevel på at bruk av økono-miske incitamenter har en effekt. De kritiske røstene ønsker å sette et spørsmålstegn ved effekten av de økonomiske incitamentene, da de ikke syntes å være fundamen-tert i forskning i flere tilfeller. De kritiske røstene antyder at det er en mulighet for at den opplevde effekten av økonomiske incitamenter likegodt kan skyldes andre for-hold. Effekter av økonomiske incitamenter som har blitt kartlagt, antyder at de har en kortsiktig effekt på atferd, en langvarig effekt på kommunikasjon i prosjektene og derved er et positivt tiltak i en samspillkontrakt. Det påpekes at miljøet et prosjekt befinner seg i, er viktigere enn økonomiske incitamenter, gjennom hvilke rammer og begrensninger som er lagt på prosjektet. For eksempel vil bruk av anbudskonkurranse hvor vinneren velges på bakgrunn av laveste kontraktssum legge, en klar hindring på samarbeid, tillitt og derved ærlig kommunikasjon i et prosjekt. Majoriteten av litteraturen om samspillmodellen anbefaler bruk av økonomiske inci-tamenter. Disse incitamentene skal bidra til at risikiallokeringen blir mer rettferdig i tillegg til å fasilitere etableringen av felles mål i prosjektet. Flere kritiske røster mener derimot at økonomiske incitamenter både har klare begrensninger, og ikke er et særs viktig virkemiddel i samspillskontrakter. Forskning tyder likevel på at bruk av økono-miske incitamenter har en effekt. De kritiske røstene ønsker å sette et spørsmålstegn ved effekten av de økonomiske incitamentene, da de ikke syntes å være fundamen-tert i forskning i flere tilfeller. De kritiske røstene antyder at det er en mulighet for at den opplevde effekten av økonomiske incitamenter likegodt kan skyldes andre for-hold. Effekter av økonomiske incitamenter som har blitt kartlagt, antyder at de har en kortsiktig effekt på atferd, en langvarig effekt på kommunikasjon i prosjektene og derved er et positivt tiltak i en samspillkontrakt. Det påpekes at miljøet et prosjekt befinner seg i, er viktigere enn økonomiske incitamenter, gjennom hvilke rammer og begrensninger som er lagt på prosjektet. For eksempel vil bruk av anbudskonkurranse hvor vinneren velges på bakgrunn av laveste kontraktssum legge, en klar hindring på samarbeid, tillitt og derved ærlig kommunikasjon i et prosjekt. Intervjuer med aktører i byggebransjen avslører at det er varierende holdninger til inkludering av parter i en incitamentmodell. Statsbygg har en standard om at kun byggherre (BH) og totalentreprenør (TE) deltar i incitamentmodellen, som går ut på en deling 50/50 mellom disse partene. Denne oppgaven ser kun på entreprenørsiden i et prosjekt, og har derfor kun vurdert hvorvidt underentreprenører (UE-er) også bør delta i incitamentmodellen. Intervju med representant for et stort entreprenørfirma er skeptisk til å inkludere flere aktører, og begrunner dette med at det er for lite erfa-ring med incitamentbruk i samspill før det bør utvides med flere deltagere. Dersom UE-er også skulle inkluderes, ville de nøyd seg med å inkludere de med størst leveran-ser. Intervju med representanter fra byggherresiden har en litt annen innstilling, og ser nytteverdien i å inkludere flest mulig aktører, også UE-er, i en incitamentmodell. Et intervjuobjekt går så langt som å si at et samspill med incitamentbruk hvor ikke alle får delta i incitamentmodellen er «parodisk», og vil motvirke hensikten med å ta i bruk en samspillmodell. Generelt setter totalentreprenører mellom 75 og 85 % av kontrakten sin til underentreprenører i Norge. Derfor er det mulig å tenke seg at mye av den ønskede effekten ved å benytte incitamenter vil forsvinne siden minoriteten av leveransene vil være påvirket av incitamentmodellen. Forskning i Sverige har sett på virkninger av å inkludere UE-er i incitamentmodellen, og har sett en positiv effekt av dette, men de sier samtidig at det ikke var noe hold i å si at det virker mot sin hensikt å ikke inkludere alle UE-ene. Den Svenske studien angir likevel at det er anbefalt å inkludere nøkkel-UE-er i incitamentmodellen. Enda et as-pekt som argumenterer for inkludering av flest mulig aktører, er den kumulative ef-fekten på de positive egenskapene i en samspillmodell som oppstår dersom den blir implementert nedover i hierarkiet. Det er også viktig å vurdere effektene en ekskludering av prosjektdeltagerne til inci-tamentmodellen vil ha på et prosjekt. Det er mulig effekten av ekskludering er av en slik art og grad, at det likevel vil lønne seg å inkludere aktører, selv om fordelene ved å inkludere ikke er tungtveiende. Oppgaven konkluderer med at det er behov for videre forskning på incitamenters effekter i samspillmodellen før det vil være mulig å konkludere på et sterkt grunnlag. Likevel er en konklusjon, at det vil være tilrådelig å benytte økonomiske incitamenter i samspill da bransjefolk opplever de som et positivt tilskudd i en samspillkontrakt, i tillegg til at forskning tyder på at økonomiske incitamenter kan ha en positiv effekt på prosjektet.nb_NO
dc.description.abstractArguments promoting the use of partnering in civil-engineering projects call on the positive effects related to business environment and project results. Currently the adversary relationship between client and contractor is the cause for much of the negative issues plaguing the construction industry; like expensive law-suits, sub-standard quality and poor project execution. The majority of research papers on partnering advocates use of economic incentives as a way of reducing some of the negative tension between clients and contractors through the establishment of common goals which is expected to induce trust. Still, there are critical research papers arguing that this alleged effect has no footing in research and is therefore assumed. Consequently, there has been some research on effects due to the use of incentives in partnering; concluding that much of the alleged effect on trust and commitment to project goals is highly overrated. Still, use of eco-nomic incentives in partnering contracts is not without purpose, research point in the direction of a positive effect on communication in the project, supporting improved interaction between the project participants. Economic incentives also seem to have an effect on behavioral aspects, but these seem to be entirely on a short-term basis. Some researchers point out that what perhaps is even more important to improve the relationship between client and contractors, is the business environment and method and premises of the contracting process. If a contractor is forced to name a too low a cost as the target cost, if target cost contracts (TCC) is used, in the tender-ing process, this will put severe restraints on the partnering execution. Interviews with experienced personnel in the Norwegian building industry show that clients are more positive towards including subcontractors in the incentive model, than contractors. Contractors display an inclination towards not including subcontrac-tors, and if they should be included, to just include those who have larger contracts. In general Norwegian main contractors subcontract approximately 75 - 85 % of their workload, which shows that if subcontractors are not to be included in the incentive model, much of the purpose related to using such a model vanishes. In Sweden there has been some research on the effects of including subcontractors in the incentive model in partnering projects. It is shown that including the subcontrac-tors improve project results and execution, but that it is not necessary to include all the subcontractors. They still advise the inclusion of the most important subcontrac-tors. Excluding firms from the incentive model has a probability of inducing negative ef-fects on the project execution due to the negative emotions this might bring forth from the excluded parties. Therefore it might still be advisory to include some sub-contractors even though the effects of inclusion might not suggest this. This thesis concludes that it is still necessary to perform more research on the effects of economic incentives in partnering contracts. Still, the literature assessed and the interviews performed in this thesis, point in the direction of economic incentives hav-ing a positive effect on the partnering process resulting in improved project execu-tion.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleØkonomiske incitamenter i samspillkontrakternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel