| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne oppgaven er dreneringen av grunnvannet i Oslo som finner sted under den verneverdige murgårdsbebyggelsen fra siste halvdel av 1800-tallet. Omlag 73 % av disse murgårdene er fundamentert helt eller delvis på treflåter. Når grunnvannet synker vil fundamentene råtne og miste sin bæreevne. Dette resulterer i bygningsskader. For enkelte bygg er skadene så alvorlige at det er stor fare i tilknytning til brannsikkerhet og stabilitet. Det er store vanskeligheter og kostnader knyttet til refundamentering og rehabilitering av disse bygårdene. I mange tilfeller er riving det eneste gode alternativ, men dette kommer i konflikt med vernet gjennom kongelig resolusjon.
Bortledning av overflatevann, utbygging og fortetting av terrengoverflaten, bygging av hus med dype fundamenter og kjellere, grøfter og ledninger, driving av tunneler er alle årsaker til at grunnvannet fortsetter å synke. I 2006 valgte Oslo kommune å legge ned Geotekniske kontor som blant annet førte oversikt over grunnforhold og grunnvannet. Det førte til at hovedkilden til all informasjon om videre utvikling forsvant. Dette utgjør et problem for den videre tilstanden til den verneverdige murgårdsbebyggelsen.
I denne sammenheng er det også spørsmål knyttet til gårdeiers vedlikeholdsplikt etter Plan- og bygningsloven og til kommunens ansvar som forvalter av grunnvannet. Problematikken omkring grunnvannet og den verneverdige murgårdsbebyggelsen, omtalt som grunnvannsproblematikken, er meget kompleks. Multiconsult og Plan- og bygningsetaten innledet derfor et arbeid hvor hovedmålet er å fremskaffe en total oversikt over status, konsekvenser og forslag til kompetanseinnhold av organisasjon for videre oppfølging av grunnvannsproblematikken. Hensikten med denne oppgaven er å kartlegge og avdekke informasjon, samt komme med resultater som vil bringe Multiconsult og Plan- og bygningsetaten nærmere deres hovedmål.
Kompleksiteten i grunnvannsproblematikken har ført til en bred oppgave som omhandler fire forskjellige problemstillinger. Det har ført til at flere tilnærminger til metode har vært benyttet. Forut for behandlingen av problemstillingene, har et kvalitativt litteraturstudium vært benyttet. Videre har det vært gjennomført en induktiv beregningsanalyse for problemstilling 1 og en kvantitativ kartlegging for problemstilling 2. Problemstilling 3 bygger på et kvalitativt litteraturstudium og et kvalitativt casestudium. Tilnærmingen til problemstilling 4 bygger på kvalitativ informasjonsinnhenting og kvalitativ behandling.
I denne oppgaven er det avdekket at bygårdene vil påføres setningsskader og riss allerede ved en differensialsetning på 1/300. Rissene vil begynne nederst i bygget over det fundamentet med størst setning. Deretter vil utviklingen av riss spre seg oppover og innover i fasaden ved økt setning.
Videre er det avdekket at skadeomfanget for de verneverdige bygårdene i Oslo gir en fordeling på 3 % under tilstandsgrad 3, 8 % under tilstandsgrad 2, 11 % under tilstandsgrad 1 og 78 % under tilstandsgrad 0 i henhold til NS 3424. Denne skadefordelingen viser nødvendigheten av et system og en institusjon som overvåker grunnvannet. Samtidig synliggjør den nødvendigheten av strengere krav til konsekvensanalyse og sikringstiltak for utførende som gjennomfører arbeider i grunnen i nærhet av verneverdige bygårder.
I arbeidet med en caseoppgave fra Bergen tingrett, viser det seg at ansvarlig utførende kan bli erstatningspliktig i byggesaker hvor drenering av grunnen har ført til påfølgende setningsskader på eksisterende bebyggelse. Paralleller fra denne saken er gjort til Oslo kommunes valg om å legge ned Oslo kommune Geoteknisk kontor, ut ifra dette er det avdekket at Oslo kommunes valg om å legge ned geoteknisk kontor er en uforsvarlig ordning. Det er anbefalt at kommunen på nytt reetablerer den funksjonen som tidligere lå hos Oslo kommune Geotekniske kontor. Overvåkning og varsling gir mulighet for preventive sikringstiltak mot ytterligere drenering og setningsskader. Den mangelen nedleggelsen fører til, gir argumenter for å bygge både et ansvarsgrunnlag og knytte årsakssammenheng. Dette kan føre til at gårdeiere går til sak mot Oslo kommune for å kreve erstatning ved forverrede setningsskader.
I arbeidet med en prosessveileder er det anbefalt at i de tilfellene hvor det er avdekket stor fare, må interessentene møtes for å få en ordentlig gjennomgang av faremomentene, og deretter en diskusjon av alternativer for rehabilitering eller videre vedtak om riving. Denne prosessen vil gi en bedre vurdering da alle parter får sagt sitt og alle forhold vil bli diskutert.
Til slutt i oppgaven gis en anbefalning til videre arbeid. Det er blant annet gitt et forslag til fremgangsmåte for den ene problemstillingen. Til en annen problemstilling er det presentert et resonnement for videre fordypning. | nb_NO |
