Metting og negativt poretrykk ved trykksondering

Abstract

Trykksonderingsforsøk er en utbredt metode innen geotekniske grunnundersøkelser. Metoden består i å presse en sonde ned gjennom jorda, mens parametre som spissmotstand, poretrykk og sidefriksjon registreres. Parameterne kan brukes til ulike tolkningsformål, som lagdeling, klassifisering, styrkeparametre og mye annet.

Et av de mest utfordrende aspektene ved trykksondering er å oppnå god kvalitet på poretrykksregistreringer. Dette avhenger i stor grad av god metting av filter og væskekanaler i sonden. Underspesielle grunnforhold kan lag med tettpakket silt eller sand dilatere og skape et betydelig sugved penetrering, og dette suget kan forstyrre eller ødelegge mettingen ved at gassbobler oppstår og/eller ekspanderer inne i sondens væskesystem.

Ved overgang til leire vil sonden fortsatt registrere et lavt poretrykk, til tross for at det i realiteten vil være et større poreovertrykk i leira grunnet udrenert oppførsel. Årsaken til dette er den lave permeabiliteten i leira, som fører til at det tar tid å komprimere gassboblene og få poretrykksresponsen opp på riktig nivå. Dette fører igjen til at viktig informasjon om det faktiske poreovertrykket går tapt.

En eldre trykksonde er modifisert for å forsøke å begrense de negative effektene av store undertrykk ved trykksonderingsforsøk. Den benytter en tilbakeslagsventil, som ved et gitt undertrykk åpnes og lar væske strømme fra en beholder og inn i sondens væskesystem innenfra i stedet forat eventuelle gassbobler utvides. Forsøk utført med ventiler med ulike åpningstrykk er utført iLensvik i Agdenes kommune, med resultater som er både dårligere og bedre enn den kommersielletrykksonden som vanligvis brukes.

Den modifiserte sonden registrerer kun poretrykk, og ikke spissmotstand eller sidefriksjon. Itillegg viste grunnforholdene i Lensvik seg å gi variable utslag i poretrykk, og siden det kuner utført ett forsøk med godt resultat er det vanskelig å si om konseptet er brukbart. Denmodifiserte sonden er også komplisert og tidkrevende å montere og mette i felt. Resultatenefra det vellykkede forsøket er likevel så gode at modifikasjonene som er gjort med trykksondenfortjener videre oppmerksomhet.