| dc.description.abstract | Formålet med dette prosjektet har vært å undersøke støygenereringen og dempingen av elementer i et ventilasjonsanlegg. Det er blitt gjort en litteraturundersøkelse for å finne ut hvordan komponenter genererer og demper støyen i et ventilasjonsanlegg, og hvordan man beregner denne støyen og dempingen. Beregningsmetoder benytter seg i stor grad av formler og tabell verdierutviklet ved bakgrunn i forsøk. Ved utvikling av formler og tabeller vil det forekomme avvik, og disse avvikene oppdages når man sammenligner målte resultater mot de beregnede.
Det er blitt gjort målinger i seks rom fra to bygninger, og deretter blitt gjort beregninger fra tre beregningsverktøy; MagiCAD Ventilation, DIMSilencer og SINTEF Byggforsk detaljblad 552.306, og blitt gjort sammenligninger mellom målingene og beregningene. Sammenligninger av de ulike beregningsmetodenes metoder for beregning av demping og generering av støy er også blitt gjortfor å avdekke hvorfor beregningsverktøyene har fått de avvikene de har fått.
MagiCAD Ventilation var det kraftigste verktøyet som ble testet ut i dette prosjektet. Verktøyet var ikke primært et støyberegningsprogram, men er et program som benyttes mye i Bygningsinformasjonsmodellering. Totalt sett beregner program 6 dB for lavt til 7 dB for høyt i forhold til målingene. Programmet bærer preg av at det ikke er et fullverdig støyberegningsprogram ved å ikke skillle mellom rektangulære og sirkulære bend ved utregning av demping og romdempingen er uavhengig av romstørrelse og utførelse. Programmet hadde en stor fordel for de to andre beregningsmetodene med innlagte databaser fra alle produsentene, og tidsbruken mot å regne et rom i en bygning mot hele bygningen var liten. Hvis programmet kunne oppdatert sine svake sider med beregningen vil det kunne være et godt beregningsverktøy for støy i rom fra ventilasjonsanlegg. I prosjekteringfasen ved tegning av ventilasjonsanlegg kan programmet kunne påpeke hvor det kan oppstå problemer med støy.
SINTEF Byggforsk beregnet nærmest de målte verdiene med totalverdier på 2 dB lavere til 7 dB høyere enn de målte verdiene i rommet. Håndregnemetoden har store fordeler ovenfor de andre programmene ved at man kan inkludere nye formler for nye elementer, og justere teorien selv i utregningene. Men metoden bruker mye lengre tid enn de andre beregningsverktøyene og man får avvik i beregningsformlene og tabellverdiene man bruker, slik at sikkerhetmarginen på 5 dB som verktøyet har er nødvendig.
DIMSilencers program feilberegner mest av alle programmene med verdier 1 dB lavere enn de målte til 15 dB høyere totalt. Programmet har ikke med bend eller rette kanaler, genering av støy ved avgreninger er oftest høyere for DIMSilencer enn de to andre verktøyene. Kammerdempingen til programmet er lavere enn de to andre metodene, og disse elementene resulterer i et høyereberegnet resultat enn de målte resultatene. Når programmet kan beregne resultater 15 dB høyeretotalt enn det som måles, virker programmet svært mangelfullt.
Selv om beregningsprogrammene har muligheten til å være mye mer avanserte enn håndregnemetoder, viser gransking av måten metodene genererer og demper lyd på, at de baserer seg mye på de samme figurene og formlene håndregnemetoder som SINTEF Byggforsk eller andre håndregnemetoder bruker. Et program som beregnet hvert ventilasjonsanlegg mer unikt, ville kunneberegne bedre verdier enn begrensede formler og tabeller har mulighet til. Beregningsverktøyene burde hvertfall inkludere en sikkerhetsmargin på sine beregninger. | nb_NO |
