Hvordan forholder byggenæringen seg til anbefalinger og krav angående radoneksponering i nye boliger?: Utfordringer og mulige løsninger.

Abstract

I følge statens strålevern dør omtrent 300 mennesker i Norge årlig på grunn av radonindusert lungekreft. For å minske risikoen for radonindusert lungekreft har Statens Strålevern kommet med anbefaling om at tiltak gjennomføres for radonkonsentrasjoner over 100 Bq/m3. Radonkonsentrasjonen i en bygning for varig opphold skal heller ikke overstige maksimumsgrensen på 200 Bq/m3. Disse anbefalingene har blitt til krav i nye TEK 10, som trådte i kraft 1. juli 2010 og blir obligatorisk fra 1.juli 2011. I denne sammenheng var det interessant å undersøke hvordan byggenæringen forholder seg til anbefalinger og krav angående radoneksponering i nye boliger. Det ble lagt vekt på å avdekke utfordringer og finne mulige løsninger knyttet til disse.

Oppgaven ble gjennomført ved hjelp av å kombinere kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode i en metodetriangulering. Metodenes individuelle styrker kunne da oppveie deres individuelle svakheter. Som kvantitativ metode ble en spørreundersøkelse sendt ut til entreprenører fra flere ferdighuskjeder. De kvalitative metodene som ble brukt var en litteraturstudie sammen med et dybdeintervju av aktuelle personer i næringen i forhold til problemstillingen.

Undersøkelsen antyder at det kan bli en utfordring å innføre de nye kravene fra TEK 10 som gjelder radon i bygninger. Et viktig moment som er identifisert er at det ikke gjøres målinger av radon i prosjekter når de er ferdigstilt. Mange i næringen vil da ikke kunne vite om de tekniske løsningene de har benyttet faktisk fungerer. Dette kan føre til at kunnskapsbyggingen rundt radonproblematikken tar lenger tid enn om det hadde vært mer utstrakt bruk av ettermålinger av radon. Staten bør også ta på seg en del ansvar og kostnader den tilsynelatende forsøker å dytte over på byggenæringen ved å ikke allerede ha en god nok kartlegging av radonforekomster. De kan gjøre dette ved å få fortgang i kartleggingen ved hjelp av øremerkede subsidieringsordninger og sanksjoner ovenfor kommuner som ikke har gjort sin plikt når det gjelder kartleggingen.

Andre identifiserte utfordringer går på de tekniske løsningene rundt det å utføre tiltak mot radon. Personer i næringen har kommet med sine erfaringer og synspunkter rundt det å gjennomføre disse tiltakene. Funnene som ble gjort er gjengitt i oppgaven.

Det ble også registrert at det ser ut til å være problemer med erfaringsoverføring og holdninger rundt tiltak mot radon i byggenæringen. Næringens natur kan være en hindring ved at det er vanlig at man holder sine gode og dårlige erfaringer for seg selv. Det er også registrert at det finnes uærlige aktører som prøver å tjene raske penger på radonproblematikken ved å tilby tjenester knyttet til radonproblematikken som er overpriset.

According to the Norwegian Radiation Protection Authority, about 300 people get lung cancer in Norway each year as a result of radon exposure. To reduce the risk of lung cancer because of radon exposure, the Norwegian Radiation Protection Authority has come with a recommendation that measures against radon should be implemented in buildings at concentrations above 100 Bq/m3. Radon concentration in a building for permanent residence shall not exceed the maximum limit of 200 Bq/m3. These recommendations has made it in to the requirements in new TEK 10, which came into force on 1 July 2010 and becomes mandatory from 1 July 2011. In this context it is interesting to examine how the construction industry relates to the recommendations and requirements for radon exposure in new homes. Emphasis was placed on identifying challenges and possible solutions related to these.

The task was carried out by means of combining qualitative and quantitative research methods in a triangulation. Methods' individual strengths could then offset their individual weaknesses. A quantitative method as a survey was sent out to contractors from prefab house chains. The qualitative methods used for a literature study together with in-depth interviews of relevant persons in the industry in relation to this thesis.

The survey suggests that there may be a challenge to implement the new requirements from TEK 10 which applies to radon in buildings. An important factor that has been identified is that it is not done measurements of radon in projects when they are completed. Many in the industry will not be able to learn about the technical solutions they have used actually works. A consequence of this might be that the gain of knowledge about the radon problem takes longer than if it had been more extensive use of measurements of radon in newly finished houses. The State should also take on some responsibilities and costs for not being finished with the mapping of radon concentrations. As the look of things now, they are seemingly trying to push this cost onto the building industry. The state can solve this problem by accelerating the mapping of radon, and by using an earmarked subsidy scheme and sanctions to stimulate municipalities that has not done its duty with radon mapping already.

Other identified challenges are based around technical solutions against radon. People in the industry has come up with their experiences and views on this subject. The findings are presented in this thesis.

It was also noted that there seems to be a problems with the transfer of experience and opinions in the industry, when it comes to measures against radon in buildings. The industry's nature can be a hindrance in that it is common for people to keep their good and bad experiences for themselves. It is also noted that there are dishonest operators who try to earn quick money on radon problems by providing services related to radon problems that are overpriced.