Show simple item record

dc.contributor.authorGrønning, Jonasnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:27:34Z
dc.date.available2014-12-19T11:27:34Z
dc.date.created2011-11-01nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier453255nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/231797
dc.description.abstract1. juli 2010 trådde det i kraft ny byggesaksforskrift. Deler av denne forskrift som omhandler kontroll vil ikke tre i kraft før 1.juli 2012. I all hovedsak vil oppgaven omfatte disse delene da hovedformålet med oppgaven er å kartlegge hvilke endringer som er gjort med tanke på nytt kontrollregimet, hvordan dette er tenkt i praksis, og hva dette vil innebære for engineering- og entreprenørvirksomheten Reinertsen AS, da spesielt rettet mot fagområde brannsikkerhet i en total entreprisemodell. Dette vil være del 1 av oppgaven. Del 2 omfatter en vurdering av de endringene som er gjort, samt andre tiltak som Reinertsen kan iverksette som kan bidra til å bedre brannsikkerheten i nye byggverk. Totalentreprisemodellen er meget sentral i Reinertsen, og ligger derfor til grunn for oppgaven. Grunnen til at Reinertsen har så stort fokus på denne modellen er blant annet; de kan benytte løsninger som de føler seg komfortable med og som de vet er byggbare og gir et godt resultat, får benyttet kunnskap som er i bedriften, som igjen fører til kompetanseheving, de får optimalisert grensesnittet mellomprosjekterende og utførende, samt muligheten for større gevinst vil øke. I ny byggesaksforskrift med veiledning finner man i all hovedsak de endringene som myndigheten har gjort med tanke på kontroll av arbeider. Det nye kontrollregimet innebærer blant annet innføring av gjennomføringsplan. Dette er et dynamisk dokument som skal vedlegges alle søknader som sendes til kommunen i en byggesak. Andre endringer som er gjort er blant annet å skjerpe inn den lokale godkjenningen. Det er ikke lengre noen automatikk i at man får lokal godkjenning selv om man har den sentrale, som for øvrige også har blitt strengere. Den tidligere kontrollplanen utgår, og er erstattet medet generelt krav om at kontroll skal planlegges og gjennomføres iht. foretakenes styringssystemer som forutsettes å være godkjente, dette gjøres av et eget godkjenningsorgan som vil bli innført. Ny oppdeling av kontroller er iht. NS8450 Kontroll av prosjekterting og utførelse av byggearbeider; egenkontroll, intern, systematisk kontroll som omfatter fagkontroll og tverrfaglig kontroll, utvidetkontroll og til slutt uavhengig kontroll. Utvidet kontroll er en ny type kontroll som i all hovedsak skal ha samme omfang som den tidligere uavhengige kontrollen. Den skal kontrollere at tidligere kontroller er utført iht. foretakenes styringssystemer, samt en kontroll av det faglige. Forutsatt at denne kontrollen ergjort iht. NS8450 kan den uavhengige kontrollen kun omfatte en kontroll av at dette er gjorttilfredsstillende. Dette vil føre til at 3.parten blir mindre involvert i prosjektene. Generelt vil kontrollene i større grad omfatte en verifisering av at de foregående kontrollene er gjort iht. de godkjente styringssystemene. Det er kun de som utfører uavhengig kontroll som skal avslutte sitt arbeid med kontrollerklæringer. Ved avsluttet uavhengig kontroll skal den ansvarlig kontrollerende gjøre en sluttkontroll med påfølgende sluttrapport som oppsummerer kontrollarbeid. Dette er et nytt dokument som skal sendes til ansvarlig søker, og som sammen med samsvarserklæringene fremlegges ved kommunalt tilsyn. Det kommunale tilsynet er også skjerpet inn og vil bli mer delaktige under selvebyggeprosessen enn tidligere. NS8450 som det refereres til over kan benyttes i forbindelse kartlegging av hva som kreves av de ulike kontrollene, samt hvilke kontroller som må gjennomføres i de ulike fasene. Standarden beskriver også hva styringssystemet må tilfredsstille. Intensjonen med standarden er at dersom kontrollengjennomføres iht. denne skal kontrollen være gjort tilfredsstillende. Reinertsen må da foreta seg diverse endringer i sitt styringssystem for å kunne tilfredsstille de krav som stilles i standarden. Generelt vil dette bety at prosedyrene som er en del av systemet i større grad må samsvare med standarden, dette gjelder primært oppdelingen av de ulike kontrollene samt at viktige tabeller og temaer implementeres. I tillegg til disse endringene vil det være fordelaktig med et kurs som tydeliggjør ovenfor personell som skal gjøre en eller annen form for kontroll hva som kreves og hvor man finner det materialet som trengs. Det er flere aspekt ved det nye kontrollregimet som kan være utfordrende. Dette er blant annet fremdrift og økonomi. Dette er allerede meget strengt i de aller fleste byggeprosjekter, og mer kontroll som både vil være fordyrende samt tidkrevende vil føre til at det vil bli enda strengere. En annen usikkerhet om mer kontroll virkelig vil bidra til bedre brannsikkerhet i bygg er at kontrollen er personavhengig, og kontrollen vil aldri bli bedre enn den som utfører den. Det nye kontrollregimetkrever et godt styringssystem, samt en dokumentasjon av kontrollen som er gjort. Dette vil ikke nødvendigvis bety at kontrollen vil bli tilfredsstillende av den grunn. For at det nye kontrollregimet kanforsvares må hver ekstra investert krone i kontrollarbeidet øke kvaliteten tilsvarende mye, altså måbrøken [investering]/[antall byggefeil] bli mindre. Dersom det viser seg at den derimot øker vil det nye regimet stå for fall, noe som trolig vil bety at det vil komme et nytt kontrollregime etter hvert… Den endelige konklusjonen først man først en stund etter at det nye kontrollregimet har trådd i kraft da kontrollregimet ikke har blitt utprøvd enda. Det vil være av interesse for Reinertsen å se på eventuelt andre tiltak som kan iverksettes for å bedre brannsikkerheten i byggverk. Dette vil være tiltak som må iverksettes i tillegg til myndighetskravene som i utgangspunktet er ufravikelig. Et av disse tiltakene er å innføre branntekniske arbeidstegninger som skal ligge ute på byggeplassen. I tillegg til dette bør brannrådgiveren gjennomføre en orientering på byggeplassen hvor de viktigste elementene vektlegges. Det vil også være fordelaktig at brannrådgiver legger premissene i konseptfasen slik at branntekniske myndighets- og eventuelle byggherrekrav implementeres på et tidlig tidspunkt. De tiltak som er nevnt over vil kunne bidra til å bedre brannsikkerheten i byggverk i form av at antall byggefeil reduseres. Reinertsen kan internt iverksette de tiltak de finner interessante uavhengig av hva som kreves av myndighetene så fremt minimumskravene i lover og forskrifter er tilfredsstilt.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO
dc.titleBrannsikkerhet: Endringer og effekten av nytt kontrollregimenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for bygg, anlegg og transportnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record