Endringer i entreprisekontrakter

Abstract

Det har vært et ønske å se nærmere på endringer i entreprisekontraktene for byggefasen i prosjekter gjennomført av Statsbygg. Grunnen til dette er at mye endringer i et prosjekt kan føre til usikkerhet i forhold til økonomi og fremdrift i prosjektet.

I oppgaven er det gjennomført en empirisk studie i tre utvalgte prosjekter i Statsbygg der ansvar for endringene er definert ut ifra endringslogger i prosjektene. Alle prosjektene er gjennomført etter modellen byggherrestyrt delt entreprisemodell, som er en svært vanlig gjennomføringsmodell i Statsbygg. Resultatene fra den empiriske studien er diskutert med et utvalg informanter gjennom samtaleintervjuer. I intervjuene er også forslag til tiltak for å redusere endringsomfanget diskutert.

Resultatet fra den empiriske studien viser at ansvaret for den største delen av endringsomfanget kan tilskrives prosjekteringsgruppens arbeid, noe de fleste informantene også bekreftet.

I forhold til årsaksforhold for endringer synes det klart gjennom det arbeidet som er gjennomført, at årsaksforholdene ikke er entydige.

Studien viser at den største bidragsfaktoren knyttet til endringer i entreprisekontraktene henger sammen med kvaliteten på kontraktsgrunnlaget. Det er imidlertid flere forhold som påvirker kvaliteten på kontraktsgrunnlaget.

Et forhold er bruk av tid til prosjektering, flere av informantene i studiene mente at man ofte setter av for liten tid til prosjektering. Dette kan bidra til feil og mangler i prosjekteringsmaterialet.

Et annet forhold som påvirker kvaliteten på kontraktsgrunnlaget er honorar til prosjekteringsgruppen. Studien viser at det er en klar sammenheng mellom for lite honorar og kvalitet på prosjekteringsgruppens arbeid.

Et tredje forhold er manglende tverrfaglig kontroll på anbudsgrunnlaget for byggefasen. Flere av informantene i studien mente dette var en vesentlig grunn til endringer i entreprisegrunnlagene.

Et fjerde forhold som er påpekt i studien handler om brukers involvering i prosjektet. Det er viktig med en god organisering av brukerne som ivaretar prosjektets behov for informasjon og beslutninger. En utfordring i forhold dette er å finne gode presentasjonsløsninger som gjør at brukeren forstår de løsningene som blir presentert.

Et siste forhold som ble påpekt som et sentralt årsaksforhold for endringer i entreprisekontraktene er parallell prosjektering og bygging. Parallell prosjektering og bygging øker risikoen for endringer. Dette henger sammen med at forutsetningene som gjaldt ved inngåelse av kontrakt etter stor sannsynlighet vil endres fordi prosjektet fortsatt er under utvikling/prosjektering.

Studien viser at hvis man ønsker å redusere endringsomfanget i entreprisekontraktene i byggefasen bør man ha fokus på punktene over. Hvilke av forholdene som bør ha den største oppmerksomheten vil være avhengig av prosjektet.Et alternativ til å fokusere på punktene over er å velge alternative gjennomføringsmodeller der prosjekteringsansvaret overføres til eksempelvis en total entreprenør. Denne modellen kan egne seg for enkelte prosjekter der man tidlig i prosessen kan bestemme alle vesentlige løsninger i prosjektet.

For størsteparten av Statsbyggs prosjekter vil det imidlertid være sannsynlig at man fortsetter med byggherrestyrte delte entrepriser i fremtidige prosjekter.Et bevist forhold til disse punktene over ved planlegging og gjennomføring av prosjekteringsarbeidet vil derfor, etter min mening, være et betydelig bidrag for å redusere endringsomfanget i byggefasen