Energieffektiv oppgradering av boligbygg i tegl

Abstract

De siste årene har det blitt et økende fokus på bruken av energi. FNs klimapanel har uttalt at et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene er energieffektivisering av bygningsmassen. I handlingsplanen Bygg for framtida (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009a) slår regjeringen fast at reduksjon av behovet for energi i bygninger skal være et satsingsområde i årene fremover.I denne oppgaven sees det på hvilke tiltak som er egnet for å gjøre Stibolts gate 13 i Drammen mer energieffektiv. Stibolts gate 13 er en teglbygning som ble oppført i 1937 og er generelt preget av slitasje. Bygningen er svært utett og har et høyt energiforbruk. Det er utarbeidet tre ulike konsepter til oppgradering, i tillegg til at det er redegjort for dagens tilstand. Konseptene har ulikeambisjonsnivåer. Ett tilfresstiller kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK), ett konsept er utarbeidet tilsvarende krav til passivhus og ett ser på om bygningen kan oppgraderes til nullenergibygg. Det har blitt utført energiberegninger, simulering av varme- og fukttransport og beregning av kuldebroer for konseptene. Detalj tegninger har blitt laget for utvalgte bygningsdeler.Det er også utarbeidet et overslag over kostnader for hvert av oppgraderingskonseptene.Beregningene viser at bygningen kan tilfredsstille kravene i TEK. Det er også blitt utarbeidet et konsept med et beregnet oppvarmingsbehov på 15kWh/m2 jam før passivhus-krav gitt i NS 3700kriterier for passivhus og lavenergihus – Boligbygninger. Standardens krav er ikke fullt ut oppfylt,fordi beregnet normalisert kuldebroverdi er høyere enn kravet. Hovedårsaken til dette er kuldebroen ved fundamentene, og denne er det vanskelig å gjøre noe med. Dette førte til at det ble nødt til å foreslå til dels drastiske tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet tilstrekkelig, blant annet med reduksjon av vindusarealer, lave U-verdier og høyeffektiv varmegjenvinner. En del av disse tiltakene vurderes til å være ufornuftige fordi bygningen vil være betydelig mer brukbar med et noe høyere energiforbruk.Energiforsyning til konseptene ble også vurdert. Nullenergikonseptet, som hadde som mål å se på ombygningen kunne få et netto behov for levert energi lik null, fokuserer særlig på muligheter for valg av energikilde. Småskala vindkraft vurderes som uegnet fordi årsmiddel vindhastighet på stedet er for lav. Om elektrisitetsbehovet skulle bli dekket av solcellepanel ville det vært behov for et anlegg på cirka 110m2, noe som ville kostet minimum 750 000 kr. Det er ikke lønnsomt. Ambisjoner om Stilboltsgate 13 som et nullenergihus ser derfor ikke ut til å være realistiske.Det anbefales at bygningen oppgraderes til en standard nær passivhus-kraveme. Solfanger kanbenyttes til å dekke halvparten av varmtvannsbehovet, mens fjernvarme dekker det resterende behovet for oppvarming av tappevann og dessuten romoppvarming.