Brannsikkerhet i fleretasjes trehus: dokumenterte løsninger og konsept

Abstract

Hensikten med masteroppgaven er å beskrive hvordan man kan oppnå brannsikkerhet i fleretasjes trehus, samt belyse hvilke utfordringer og problemområder som er knyttet til dette gjennom en teoridel og et eksempelstudie.Funksjonsbaserte forskrifter åpnet for økt bruk av tre og muligheter for å bygge trehus i flere etasjer. I dag har brannrådgivere verktøy og kunnskap nok til å bygge fleretasjestrehus hvor brannsikkerheten er godt ivaretatt, på lik linje med bygninger i ubrennbarematerialer. Det er likevel fortsatt enkelte områder hvor grunnlaget for dokumentasjon kunne vært bedre. Oppgaven fokuserer hovedsakelig på problemet med økt spredningsfare og økt brannbelastning ved bruk av tre som overflatemateriale.Statistikker forteller at fleretasjes trehus har fem ganger større spredningsfare. Den økte spredningsfaren skyldes at trehus har høyere brannbelastning, en større andel brennbare overflater og ofte en større andel hulrom som bidrar i stor grad tilspredning.Regelverk som gjør seg gjeldende, og former for dokumentasjon gjennomgås. TEK stiller krav til at det skal benyttes materialer og overflater som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. VTEK setter begrensninger til bruk av treverk, både som overflatemateriale og i konstruksjonen. Ved utstrakt bruk av tre må man altså som regel dokumentere materialvalget utførlig (ved analyse).Treverkets oppførsel under brannpåkjenning, dets branntekniske egenskaper og fremgangsmåter for brannteknisk dimensjonering av trekonstruksjoner beskrives. Det fokuseres spesielt på antennelsestemperaturer. Den laveste antennelsestemperaturen for tre kan regnes som 250°C, ved varmeeksponering opp til noen få timer.Videre diskuteres treverkets bidrag i de forskjellige fasene i brannforløpet,personsikkerhet og verdisikkerhet, samt aktuelle aktive og passive tiltak for å oppnå brannsikkerhet i fleretasjes trehus. Det er ikke dårligere rømningssikkerhet i et bygg av tre enn i et tilsvarende bygg av ubrennbare materialer, hovedsakelig fordi treverket ikke bidrar vesentlig i brannutviklingen i den initierende fasen. Brannbelastningen og spredningsfaren gjør sikkerheten for materielle verdier redusert i fleretasjes trehus.Automatisk brannslokkeanlegg, automatisk brannalarmanlegg og brannimpregneringer effektive risikoreduserende tiltak.

I eksempelstudiet ses det nærmere på problematikken rundt det å bruke ubehandlettrehimling i kombinasjon med røykventilasjon. Dette er en foreslått løsning i den nye piren mot nord i utbyggingen av Oslo Lufthavn. Foreløpige beregninger viserrøyklagstemperaturer på 75°C med røykventilasjon, og 140°C med svikt irøykventilasjonsanlegget etter 30 min. Dette er vel under 200°C, som er den lavestetemperaturen treverket kan produsere brennbare pyrolysegasser ved. Det kankonkluderes med at røyklagstemperaturen, i dette tilfellet, ikke vil føre til antennelseav himlingen. Det viser seg derimot at direkte flamme mot trehimlingen er en størretrussel enn røyklagstemperaturen. Det besluttes å brannimpregnere himlingen.Erfaringene gjort i eksempelstudiet diskuteres så opp mot litteraturgranskingen iteoridelen. Til slutt konkluderes arbeidet på bakgrunn av diskusjonen.