| dc.description.abstract | Det er knyttet mange usikkerhetsmoment til snøskred, noe som gjør snøskredvarsling til en sannsynlighetsbetraktning.Skredvarsling kan utføres for alt fra enkeltheng til en region. Varslingsmetodene deles hovedsakelig inni konvensjonelle og numeriske metoder. Mange land bruker den internasjonale skredfareskalaen i skredvarslingen.Skalaen er femdelt og sier noe sannsynligheten for at det kan gå skred.Nærnabometoden er et hjelpemiddel for skredvarslere. Andre verktøy som finnes er ekspertsystemer, erfaringstabeller og program som modellerer snødekkets oppbygging basert på værdata. Nærnabo er en ikke-parametrisk statistisk metode som sammenligner dagens værsituasjon med historiske værdata. De dagene som ligner mest på dagen i dag plukkes ut, og man kan se hvordan skredaktiviteten har vært disse dagene. Statens vegvesens program VegSkred Nærnabo må installeres på maskinen til brukeren av programmet, og skredvarsleren må generere varslene manuelt når han/hun har bruk for dem. Avalanche Prediction System (APeS) er utviklet av det canadiske samferdselsdepartementet, og brukes i dag i fem områder i British Columbia. APeS er en internettbasert tjeneste hvor varslene, som gjelder for de neste tolv timene, genereres automatisk hver time. APeS bruker kun automatiskinnsamlede værdata, og har oppnådd like god nøyaktighet som andre program som bruker data med lavere entropi.Resultatene fra APeS viser en nøyaktighet på 0,76 (Unweighted Average Accuracy), men det skotske programmet Cornice har vist at en generisk algoritme for vekting av inndataene kan øke nøyaktigheten med ytterligere 5 \%. Deter også forsøkt å bruke APeS til å varsle skredfare 12, 24 og 36 timer fram i tid ved å bruke numeriske værmeldingersom inndata. Resultatene er lovende for framtidig nytte. Statens vegvesen har anvendt programmet VegSkredNærnabo i tre testdistrikt. De som har brukt programmet er imponert over treffprosenten og hvor godt det fungerer tilå fange opp skredhendelser. Det har synliggjort hvilke skredbaner som er kritiske ved ulike værtilfeller, noe som har gitt mer korrekte veistenginger. Samtidig er programmet for omstendelig å bruke. Det har vært ustabilt, og det har vært noe problem med skreddatabasen i Nasjonal Vegdatabank.De canadiske veimyndighetene har en mer kunnskapsbasert tilnærming til skred-problematikken enn de norske.Statens vegvesen kan ha bruk for en instruks for hvilke sikkerhetstiltak som skal gjelde ved ulik grad av skredfare, og det bør vurderes om veier skal stenges ved faregrad 4. Det anbefales å ta i bruk data med lavere entropi i skredfarevurderingene, og det anbefales å ta i bruk eksplosiver i sikringsarbeidet. Ved fortsatt satsing på nærnabo erdet ønskelig at det etableres en sentral ledelse av prosjektet. Det bør bygges ut et nettverk av klimastasjoner som kan gi inndata til programmet, og det bør innhentes representative data fra utløsningsområdene. Selve programvaren bør lages på nytt, og det må være et mål at alle prosesser automatiseres. | nb_NO |
