Lufttetthet for trehus

Abstract

Rapporten omhandler lufttettheten i vindtett fase i nye eneboliger av tre. Lufttetthetsmålingene er hovedsakelig gjennomført i form av egen feltundersøkelse. Fremgangsmåten omfatter trykksetting av huset med en BlowerDoor. Luftvolumstrømmen per time gjennom vifta ved 50 Pa trykkdifferanse danner sammen med beregnet bygningsvolum grunnlaget for beregningen av husets lekkasjetall.Totalt er 21 eneboliger inkludert i undersøkelsen. Egne lufttetthetsmålinger er foretatt i 18 hus,mens 3 hus er blitt målt av eksterne termografører. For alle hus er lufttettheten målt i vindtett fase.Huset er da ferdig vindtettet, det vil si at arbeidet med vindsperren er ferdigstilt og vinduer og dørerer satt inn og tettet. 6 av husene ble også målt i ferdigfase, dette for å undersøke utviklingen av lufttettheten fra vindtettet hus til ferdig hus.Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke produkter, løsninger, detaljer og fokus som fordrer god lufttetthet i trehus. I tillegg er problematikk omkring rapportering av lekkasjetallet undersøkt.Gjennom analyse av data fra feltundersøkelsen er det funnet et statistisk signifikant lavere lekkasjetall for hus bygget med fokus på lufttetthet sammenlignet med hus bygget uten fokus på lufttetthet (P=0,001). Resultatene i det gitte datasettet tyder dermed på at fokus på lufttetthet gir lavere lekkasjetall. Det ble i tillegg funnet en eksponentiell trend som tyder på at antall timer ekstra brukt på vindtetting har sammenheng med oppnådd lekkasjetall (R2=0,39).Både litteratur og egne erfaringer fra feltmålinger tilsier at luftvolumstrømmen ved overtrykk er større enn ved undertrykk. Resultater fra feltundersøkelsen viser at lekkasjetallet ved overtrykksmålingene er signifikant høyere enn undertrykksmålingene (P=0,000). Funnet er i samsvarmed tidligere undersøkelser.Sikkerheten for ekstrapolering fra trykkdifferanser under 50 Pa er undersøkt for husene ifeltundersøkelsen. I hvert hus ble det derfor gjennomført 2 måleserier. En med trykk fra 10-80 Pa og en med trykk fra 10-40 Pa. Funnene tyder på at ekstrapolering kan gi signifikant høyere lekkasjetall.Det er funnet avvik i norske standarder og veiledninger angående beregning av bygningsvolum.Avvikene omhandler definisjonen av bygningsvolumet. På bakgrunn av dette er det gjennomført enpørreundersøkelse av bransjen som jobber med lufttetthetsmålinger av bygg i Norge.Spørreundersøkelsen omhandler hovedsakelig de ulike metodene for beregning av bygningsvolum. I tillegg er det undersøkt hvilke konsekvenser de ulike metodene utgjør på resultater fra feltundersøkelsen. I spørreundersøkelsen ble det funnet 7 ulike beregningsmetoder for bygningsvolum. Kun to aktører beregner volum i henhold til NS-EN13829.

The report examines the air tightness of new wood-frame dwellings. The results are obtained by field investigations. The test includes pressurization of the building with a BlowerDoor. The leakage number n50 is calculated by dividing the air-volume flowing through the fan per hour at 50 Pa pressure difference, by the estimated net building volume. 21 houses are included in the survey. Airleakage measurements were made by the students in eighteen houses, while three houses were measured by professionals. The tests were performed when the buildings were wind proof. This means, that the wind barrier is complete, and the windows and doors are inserted and sealed. Sixhouses were also measured when the dwelling was completed. The reason was to examine the development of the air tightness between the two phases.The purpose of the investigations is to examine what products, solutions and details that are required to achieve low air leakage in wood-frame dwellings. In addition, the report examines problems regarding the reporting of leakage number.Through analysis there has been found statistical significant lower air leakage numbers in dwellings built with air tightness focus compared to dwellings built without air tightness focus (P = 0,001).Thus, focus in air tightness provides lower air leakage. In addition, it was found an exponential trend  that suggested that the number of extra hours spent on wind proofing a house, is moderate correlated with the obtained result (R2=0,39).Literature and personal experiences indicate that the air flow [m3/h] is greater when performing a pressurization test, compared to the depressurization test. Results from the survey indicates that the air leakage number at pressurization is significantly greater than the leakage number found atdepressurization (P=0.000). The result is consistent with previous surveys.It is also examined whether extrapolation of tests which includes pressures below 50 Pa givessufficient results. Therefore, two different tests were performed in every house. One test include dpressure differences of 10-80 Pa, while the other test included pressure differences of 10-40 Pa. The results indicate that the extrapolation produces statistical significant higher leakage numbers.The report also includes a survey including eighteen companies performing air leakage tests in Norway. The survey deals with the different methods of calculating the net building volume. The consequence using different building volumes is then examined. The majority of companies surveyed expressed uncertainties regarding building volume estimation. Seven different building volume calculation methods were found. Only two companies calculate the net building volume according to NS-EN13829.