| dc.description.abstract | Denne rapporten er skrevet som masteroppgave i emnet TBA4905 Bygnings- og materialteknikk, masteroppgave ved NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport.Oppgaven behandler brannsikkerhet i somatiske sykehus med fokus på korridorpasienter.Branntekniske utfordringer i sykehusbygg har ofte likhetstrekk med utfordringer i øvrige pleieinstitusjoner. Derfor trekkes også paralleller til pleieinstitusjoner i oppgaven. Sykehus og pleieinstitusjoner omfatter en rekke ulike bygg i forhold til størrelse, pasientgrupper og ansatte. Denne oppgaven fokuserer på norske sykehus med fast tilknyttet personell og heldøgns omsorg og pleie.Brann i sykehus kan være spesielt kritisk fordi mange av pasientene og ikke vil være i stand til å evakuere uten hjelp fra andre. Slike bygninger prosjekteres etter risikoklasse 6 i Tekniskforskrift til plan- og bygningsloven, § 7-22. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn klassifiserer sykehus som særskilte brannobjekter, og muliggjør i forskriftens § 2-1 skjerpede branntekniske krav for eldre sykehusbygg oppført i henhold til tidligere regelverk og byggetillatelser.Korridorpasienter er et vedvarende medisinsk- og brannteknisk problem i norske sykehus.Dette til tross for at Helse- og omsorgsdepartementet opererer med hovedregel at helseregionen ikke skal ha korridorpasienter. Selv om antall korridorpasienter i somatiske sykehus har hatt en positiv utvikling de siste årene, var det i 2. tert. 2009 registrert totalt ca.160 korridorpasienter per dag i norske sykehus.FOBTOT § 2-1 stiller krav til oppgradering av eldre bebyggelse til samme sikkerhetsnivå som for nye bygninger, innen økonomisk og praktisk forsvarlig ramme. Dette tilsvarer i praksis brannsikkerhetskrav i dagens TEK og VTEK, men kravet hjemles i hovedsak kun for bygninger med særskilte mangler i brannsikkerheten. Hva ”samme sikkerhetsnivå som for nyebygninger” innebærer, er ikke formulert i forskriften. Dette er et problem nårbrannsikkerheten i eldre bygg skal dokumenteres ved analyse, da det ikke finnes en norm på hva som kvantitativt er akseptabelt brannsikkerhetsnivå. Hva som er innenfor praktisk og økonomisk forsvarlig ramme for oppgradering av brannsikkerhet er heller ikke definert i forskriften, og åpner for ulik praktisering av forskriftskravene blant prosjekterende samt internt- og på tvers av kommuner. Det kan derfor være behov for klarere retningslinjer for hvilke krav som gjelder for oppgradering og opprettholdelse av brannsikkerheten i sykehus.De branntekniske ytelsesnivåene i VTEK beskriver løsninger som skal gi et minimum brannsikkerhetsnivå, men angir ikke nøyaktig hvilket brannsikkerhetsnivå som oppnås. Når løsningene i VTEK fravikes ved nybygging, må det på annen måte dokumenteres at valgte løsninger tilfredsstiller de funksjonskrav TEK stiller for brannsikkerhet. Funksjonskravene iTEK er imidlertid vanskelige å omforme til målbare/kvantifiserbare akseptkriterier. Dette gir grunn til å tro at norske sykehus i dag har varierende brannsikkerhet med hensyn til tekniske løsninger.Brannstatistikken for somatiske sykehus og somatiske spesialsykehus viser en svak økning i antall branntilfeller mellom periodene 1999-2003 og 2004-2008. Perioden 1999-2003 haddeet gjennomsnitt på 10 branner per år, mens det i perioden 2004-2008 gjennomsnittlig var 12 branner per år. Totalt var det 117 bygningsbranner i sykehus mellom 1999 og 2009, og gjennomsnittlig 11 branner per år.7De siste 5 årene har det vært en jevnt minkende døgnbasert pasientbelastning i norskesykehus. Samtidig har dagbasert pasientbehandling økt, og antall årsverk minket.En utført brannsikkerhetsanalyse av en sykehusavdeling viser at nødvendig evakueringstid kan overskride tilgjengelig evakueringstid i en usprinklet avdeling. Ved brann i korridor vil det kunne forekomme kritiske forhold i korridoren etter 2 min., før sprinkler aktiveres og kontrollerer brannen. På dagtid vil alle pasientene kunne evakueres før kritiske forholdoppstår, men med lav sikkerhetsfaktor mellom nødvendig- og tilgjengelig rømningstid.På natt vil pasientene kunne utsettes for kritiske forhold ved brann i pasientrom/korridor pågrunn av forlenget nødvendig evakueringstid som følge av lav bemanning.Sprinkler vil forbedre sikkerheten til korridorpasienter ved brann, da anlegget vil begrense brann- og røykspredning i korridor samt hindre at kritiske temperaturer oppstår. I kombinasjon med lukkede dører mellom korridor og pasientrom, unngås kritiske forhold i tilgrensende rom til brannrommet.Myndighetskravet i ny byggeteknisk forskrift om automatisk i bygninger i risikoklasse 6,synes å være et godt tiltak for å bedre brannsikkerheten i sykehus. Spesielt gjelder dette eldresykehusbygg med kombinasjoner av trange rømningsveier, høy personbelastning,korridorpasienter og svake brannskiller, da sprinkler vil øke tilgjengelig evakueringstid ved åbegrense/ slokke branntilløp. Kravet om sprinkleranlegg i sykehus bør derfor hjemles også for eldre sykehusbygg gjennom § 2-1 i FOBTOT.Ved oppføring av nye sykehusbygg er det derfor viktig at myndigheter og prosjekterende tarkorridorpasientproblematikken på alvor. Spesielt viktig er det å bygge sykehus mednødvendig sengekapasitet, samt tilstrekkelig avdelingsareal for lagring/oppbevaring for å holde korridorene frie for løst inventar. Det er også viktig at sykehusene utnytter all tilgjengelig sengekapasitet i den daglige driften. I eksisterende sykehus må brannsikkerheten i avdelinger med korridorpasienter håndteres av både tekniske og organisatoriske tiltak.Sykehuspolitikken med kombinasjonen reduserte sengeposter og økt dagbehandling, gir korridorpasienter i sykehus når pasienter av ulike årsaker ikke kan sendes hjem som planlagt etter behandling. Når sykehusenes sengekapasitet samtidig ikke utnyttes fullt ut for å sparepenger, er dette med på ytterligere å forverre korridorpasientproblemet.Korridorpasienter i sykehus bør forebygges gjennom prosjektering/utforming av sykehusbygg i kombinasjon med organisatoriske tiltak, framfor stadig bøtelegging av sykehusene med kortvarig effekt. | nb_NO |
