| dc.description.abstract | Det anslås at det er mer enn 90 % sikkert at klimaendringene de siste 50 årene er menneskeskapte.Utslippene av klimagasser fra bygg- og anleggsbransjen øker stadig og i Norge står denne bransjen for ca 13,5 % av totalutslippet. Produksjon av byggematerialer står for omtrent halvparten av dette.Med dette som bakgrunn, er det ønskelig å finne en måte å utføre et klimagassregnskap for utslipp fra byggematerialer.Klimagassregnskap.no er benyttet for å utføre regnskap for prosjektene Professor Brochs gate 2 i Trondheim og Nydalen videregående skole( vgs) i Oslo. Kalkylene til de to prosjektene er bygget opp veldig forskjellig noe som skaper problemer. Kalkylen til Professor Brochs gate 2 består i hovedsak av rundsummer, noe som gir utslag i resultatet. Utførelsen ga 9,2 kg CO2/år*m2 for Nydalen Vgs og 4,13kg CO2/år*m2 for Professor Brochs gate 2. Tallet for Nydalen vgs anses som forholdsvis normalt, da tidligere utførte prosjekter hvor man ikke har fokusert spesielt på miljøvennlige materialer, har liggetpå rundt 10 kg CO2/år*m2. Årsaken til det lave utslippet fra Professor Brochs gate 2 skyldes ikke spesielt fokus på lave utslipp, men snarere mangler ved overføring av data fra kalkyle til klimagassregnskap.no.Klimagassregnskap.no er et verktøy under utvikling og per i dag har det mange mangler og er tidskrevende i bruk. Det er arbeidskrevende å legge inn data fra kalkyle og det er få valgmuligheter i forhold til produkter. Velger man spesielt miljøvennlige produkter, får man ingen uttelling for dette da det kun er mulig å velge standardmaterialer. I tillegg er det ulike mangler ved verktøyet som fører til et ufullstendig og lite tilfredsstillende resultat.De ulike løsningene for å utføre et tilfredsstillende klimagassregnskap, er derfor å fortsette å bruke klimagassregnskap.no, tilføre en kolonne med klimafaktorer i VAP eller opprette et nyttklimagassregnskapprogram som arbeider med BIM.Å sette inn en ekstra kolonne i VAP viste seg å være vanskeligere enn først antatt. Det finnes flere ulike materialdatabaser og alle oppdateres lokalt. Hvis man skal sette klimafaktorer inn i disse databasene, krever det at databasene oppdateres sentralt, noe som strider mot Veidekkes prinsipper med større sentral administrasjon. I tillegg er programmet i hovedsak laget for prisberegninger og det er usikkert om et innebygget klimaregnskap ville bli tilfredsstillende nok. En fordel med å innføreen slik kolonne vil være en større ryddighet i kalkylene som lages. Rundsummer blir nødt til å forsvinne og det vil bli lettere for en utenforstående å sette seg inn i kalkylen.En tredje mulighet er å opprette et nytt program for beregning av klimagassutslipp. For at dette skal være hensiktsmessig, er det viktig at programmet kan kommunisere med både VAP og en BIMmodell.Med en konsekvent og god BIM-modell kan denne sende info om bygningsdeler til VAP som legger til hvilke materialer og mengder som benyttes til de ulike bygningsdelene. Denne informasjonen blir sendt videre til et klimaprogram som legger til utslippene for de ulike materialene og sender denne informasjonen tilbake til BIM-modellen. Det nye klimaprogrammet inneholder en materialdatabase som enkelt kan oppdateres og vedlikeholdes. Denne databasen må inneholde reelle produkter og ikke kun basismaterialer, slik at man får et så tilfredsstillende klimagassregnskapsom mulig. | nb_NO |
