Arkitektoniske atmosfærer: Peter Zumthors atmosfærebegrep og dets anvendelse i diskusjon av arkitektur

Abstract

I møte med arkitekturen frembringes følelser av ulik karakter. Dette er bestemmende for hvordan menneskene er i verden og bør derfor også være en sentral del i diskusjoner av hvordan våre omgivelser bør være. Formålet med oppgaven er å kartlegge Peter Zumthors atmosfærebegrep, atmospheres, og å se på hvilken måte begrepet kan anvendes i diskusjoner av arkitektur. Det ble benyttet en metode med utgangspunkt i den ontologiske fenomenologiske hermeneutikken til Martin Heidegger og Hans-Georg Gadamer. Oppgaven tar for seg faktorer som bestemmer Zumthors tilnærming til arkitektur, Zumthors forståelse av atmosfærer, hvordan man skal beskrive slike opplevde atmosfærer og hvordan man bringer beskrivelsene inn i diskusjoner med andre mennesker.

Atmosfæren til et sted eller et byggverk er, i følge Zumthor, et slags intuitivt opplevd helhetlig førsteinntrykk, sterkt knyttet til personlige følelser, minner og erfaringer. Den opplevde atmosfæren bestemmes både av subjektive indre faktorer og objektive ytre faktorer. Opplevelsene av atmosfærer, slik Gernot Böhme antyder og kategoriserer det og slik vi gjennomgående finner hos Zumthor selv, beskrives ved hjelp av adjektiver. Det finnes ingen fastlåst framgangsmåte for å bringe disse beskrivelsene inn i diskusjoner av arkitektur, men snarere en reflektiv tilnærming til forståelse av andre mennesker i slike diskusjoner. Denne tilnærmingen er bygd opp rundt tanker av Heidegger, Gadamer og Hans Skjervheim.